SinnSyn

De fleste har hørt at for mye stress er skadelig for oss. Det kan forårsake diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdommer, hukommelsessvikt fordøyelsesbesvær og mye mer. Den mest hardtslående informasjonen om stress rapporterer at langvarig stress øker sjansen for en fortidig død med 43 %. Det er skremmende, men denne studioet sier samtidig at dette kun gjelder de som tror at stress er skadelig. De som opplever mye stress, men anser at stress er en normal del av livet, har ikke de negative helsekonsekvensene i samme grad. Det er interessant, og de antyder at holdningen vi har til stress er avgjørende. Nettopp det poenget skal vi forfølge videre i dagens episode, men først: Hva er egentlig stress?Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Mai 202356min

Grubling er som å sitte i en mental gyngestol. Tankene går frem og tilbake uten at du kommer noen vei.Dagens episode skal handle om grubling. Grubling må skilles fra annen form for tenkning som planlegging eller problemløsning. Mange kan forveksle disse tenkemåtene. Grubling kjennetegnes ved å være negativ, selvfokusert og sirkulerer rundt hvorfor negative erfaringer skjedde som det gjorde. Noen mener at grubling handler om fortiden, men bekymringer knytter seg til fremtiden. Å sette seg «mentalt fast» i fortiden kan føre til depresjon, mens uro for fremtiden kan avstedkomme angst og stress-symptomer.For å slappe av eller falle i søvn, kan man ikke fortsette å tenke aktivt på problemer. Man kan i alle fal ikke gruble seg i søvn, og derfor er det viktig at man vet hvordan man tar en mental pause, akkurat som man vet å ta en pause når man skal gå en lang tur. Det første du kan gjøre er å avsløre grublingen for det den er. I det du merker at du begynner å gruble, kan det derfor være lurt å spørre seg selv om grublingen har noen nytteverdi; og videre finnes det egentlig noe svar på det du grubler på?Er tankene som begynner å kverne av det negative slaget, som bare bidrar til å skape stress og håpløshet, eller såkalt «resirkulering av gruff», som professor ved NTNU, Hans Nordahl kaller det? Da er det viktig å la tankene passere og i stedet fokusere utover mot situasjonen du er i, her og nå.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Mai 202352min

Hvis alt går som planlagt, blir dette episode 400. Da har jeg holdt på en god stund, og jeg anger ikke. Jeg synes det er veldig givende å drive denne podcasten, og det lar seg gjøre med støtte fra dere som hører på. Det vil si at dere som har lastet ned appen og etablert et abonnement på mitt Mentale Helsestudio, er dere som gjør denne podcasten mulig hver eneste uke. Det samme gjelder dere som har etablert et abonnement på patreon.com/sinsyn. Jeg vil benytte anledningen til å takke for den støtten dere gir dette prosjektet.Last ned appen her: Jeg har full forståelse for at alle ikke kan støtte dette prosjektet, og de det gjelder skal få det viktigste via denne podcasten. Hvis dere likevel liker podcasten og vil bidra, kan det gjøres ved å gi podcasten stjerner og gode omtaler i Spotify, på iTunes og kanskje særlig i App Store der du finner SinnSyn appen. Du kan også anbefale podcasten til venner og bekjente eller dele den i sosiale medier. Alt dette hjelper SinnSyn å nå et større publikum, og dermed vår mulighet til å spre interesse og kunnskap om menneskets indre liv til så mange som mulig. Og vis du ikke har lastet ned appen enda, håper jeg du gjør det nå, og kanskje tar deg tid til å gi den gode skussmål i App Store. Det betyr veldig mye. Appen kan brukes uten abonnement, så det krever ikke at du melder deg inn i mitt Mentale Helsestudio. Jeg skal ikke dvele så mye ved jubileum på 400 episoder, men gå rett på sak. Jeg skal reflektere over følelsen av anger og dårlig samvittighet. Noen mener at livet bør leves uten så se seg tilbake eller angre på noe, men psykologien vil påstå at anger sannsynligvis er en følelse med en viktig funksjon. «Nei, jeg angrer ingenting» synger den franske sangerinnen Édith Piaf.Vel, det høres kanskje forlokkende ut, men er det troverdig? Er det mulig å gå gjennom livet uten å angre på noe? Og er det lurt?Det kan være små eller store ting. Noen angrer på en one-night-stand, andre angrer på at de fikk barn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Mai 20231h

Det sies at 50.000 tanker flyr gjennom hodet vårt i løpet av en dag. De kognitive selvutviklings-teknikkene anbefaler at vi skal være litt mer bevisst innholdet i disse tankene. Vi har ikke kapasitet til å oppfatte alle tankene, men selv om vi ikke hører hva hjernen skravler om til enhver tid, vil det påvirke oss i handling og følelser. Derfor er det lurt å kaste et undersøkende blikk på hjernens tankevirksomhet, og kanskje vi oppdager at en del av tankene våre er svært kritiske eller pessimistiske. Kanskje mer nedslående enn det egentlig er grunn for. I så fall har vi oppdaget en mulig årsak til at vi ikke har den entusiasmen, drivkraften og vitaliteten vi kanskje kunne ønsket oss. Det neste spørsmålet er hvorfor vi tenker, mer eller mindre ubevisst, i slike baner.Her vil dybdepsykologien foreslå at tankene er driftet av ubevisst psykisk materiale. Tankene og følelsene vi er oppmerksomme på, er variantene som viser seg for vår bevissthet, mens årsaksforholdene som ligger til grunn for denne måten å tenke på, er ofte skjult for oss og stammer fra det ubevisste. Dermed er den mer psykoanalytiske delen av psykologen opptatt av å dykke ned i det ubevisste og avsløre dybden i vår motivasjon og måten vi tenker på. Her er det ofte tolkning av drømmer som representerer den såkalte kongevei til det ubevisste. Jeg skal til Freuds monumentale verk fra 1900: Drømmetydning, og vi skal se på hvordan drømmen kan fortelle deg viktige ting om deg selv, men på en kryptert måte.Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker, føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hvis vi vil ha en dypere forståelse for alt som ligger i skyggen av vår motivasjon, våre tanker og følelser, kan en dypdykk i drømmenes fortettede uttrykksform kaste viktig lys over oss selv. Hør hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag, mentale øvelser og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hvis du ønsker å høre mer om alt som gjemmer seg bak sceneteppet i psykens teater, og gå via veien via drømmetydning, kan du bla deg frem i patreon-episodene av SinnSyn og finne nummer #74 - Kryptert rapport fra det ubevisste. I tillegg finner du en øvelse basert på denne episoden som heter Øvelse 31 - Drømmetydning.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Apr 202336min

I dagligtalen bruker vi ordet narsissist om "en person som er altfor selvsentrert, ofte forfengelig og egoistisk", men forståelsen av narsissisme har mange lag. I dagens episode skal jeg nok en gang tilbake til de overdrevent selvopptatte eksemplarene av homo sapiens.I psykiatri og psykologi har begrepet narsissisme også viktig tilleggsdimensjon, nemlig at personene ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksesser og ytelser. Dermed skiller man narsissisme fra egoisme. Sistnevnte begrenser seg til tendensen til å bare tenke på seg selv og sin egen vinning. Egoismebegrepet forutsetter altså ikke det selvnytende, selvbeundrende aspektet som ligger i narsissismebegrepet.Nødvendig med noe narsissismeGjennom barndommen og oppveksten er det nødvendig med en viss grad av positiv speiling fra andre mennesker i form av ros og anerkjennelse (narsissistisk speiling). Dette er for at personen skal utvikle en rimelig grad av trygghet og selvfølelse. Det er også i seg selv normalt at en person kan oppleve begeistring og glede over sine evner, egenskaper og ytelser, og sette pris på («nyte») at andre gir slike tilbakemeldinger (narsissistisk gratifikasjon).Når narsissisme blir et problemDet oppstår imidlertid et problem når narsissismen blir så sterk at personen mister evnen til å se og anerkjenne andre, og bruker mer og mer energi på å nyte sin egen fortreffelighet. Dette kalles en narsissistisk forstyrrelse. Hvis disse karaktertrekkene er så markerte at det involverer funksjonssvikt eller lidelse for andre, snakker man om narsissistisk personlighetsforstyrrelse.Dette skriver Ulrik Malt ved universitetet i Oslo om narsissisme. I dagens episode skal jeg innlede med noe jeg selv har skrevet om narsissisme for en del år siden, og deretter skal du få være med til et foredrag hvor jeg drodler videre over selvopptatthetens psykologi.Mer på PatreonEr du blant de som synes tematikken er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om narsissisme på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i narsissismens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #72 - Elsk deg selv sånn passe. Eller du kan se min miniserie i tre deler (et videoforedrag) som jeg rett og slett bare har kalt «narsissisme». Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Apr 202346min

Noen ganger møter jeg mennesker som gjør ting som er direkte skadelig for dem. Noen ser det selv, men det stoppe dem ikke. Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hva ligger til grunn for vår oppførsel, våre nederlag, vår suksess, våre følelser, tanker og handlinger? Hva er årsaken til at noen sliter med psykiske plager? Er det en nevrokjemisk ubalanse i hjernen, en genfeil eller en tillært måte å tenke på som avstedkommer en dyster livsfilosofi? Svarene på denne type spørsmål er komplekse, men også interessante. Dette er også essensen av psykologifaget. I dag skal jeg nok en gang åpne panseret på den menneskelige psyken og se hva som gjemmer seg av drivkrefter i «sjelens motor». Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hør hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hvis du ønsker å høre mer om alt som gjemmer seg bak sceneteppet i psykens teater, kan du bla deg frem i patreon-episodene av SinnSyn og finne nummer 73 - Bak sceneteppe på oss selv.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Apr 202339min

Jeg agerer ofte som en samfunnspsykolog når jeg bruker psykologisk teori for å overdrive og karikere problemer i kulturen og menneskene.Jeg er klinisk psykolog og psykoterapeut. Jeg er opptatt av enkeltmenneskets psykologiske disposisjoner, men jeg har også en samfunnspsykolog i magen. Det vil si at jeg er opptatt av tendenser i kulturen som enten fremmer eller forstyrrer god helles hos enkeltindividet. I dagens episode er jeg mer i den samfunnspsykologiske avdelingen. Jeg snakker til 25 leger som jobber i Equinor, og samtalen springer i ulike retninger, men handler mye om holdninger og forståelser av psykisk helse i det samfunnet som omgir oss. Dette er tredje del av dette arrangementet, og vi snakker om alt fra mobiltelefoner til NAV, til ADHD og meditasjon. Det som kjennetegner en samfunnspsykolog er at vedkommende anvender psykologisk kunnskap og psykologiske ferdigheter overfor individ, gruppe, system og organisasjon på ulike arenaer, fra familie, til nabolag, arbeidsplass, og samfunnsliv. Samfunnspsykologen har fokus på kontekstuelle, fremmende og hemmende faktorer som har betydning for folks helse og utvikling. Samfunnspsykologene bidrar med faglige innspill til politiske og administrative beslutningsprosesser, og formidler psykologisk kunnskap på ulike nivå i samfunnet. Denne ganger er det på en terrasse i skjærgården utenfor Søgne jeg skyter med psykologiske kanoner for å sette ting på spissen og meisle ut noen problemområder med min sedvanlige tendens til å snakke i store ord og benytte meg av overdrivelser. Velkommen til en ny og springende assosiativ episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Apr 202335min

Å ta ansvar belønnes med mestring, mening og opplevelse av kontroll, mens ansvarsfraskrivelse betales med maktesløshet.Hva er mitt ansvar? Hvor mye ansvar kan jeg ta for egne tanker, følelser og handlinger? Når jeg ikke evner å bistå barna på en god måte, blir utålmodig og irritert, er det da mitt ansvar å hente meg inn? Eller er min utålmodige natur en del av mitt sosiale og genetiske opphav, og dermed en slags disposisjon for utålmodighet påført meg av mine forfedre og min arv? Kan det hende at hjernen min ikke er konstruert for tålmodighet, og dermed vil mine forsøk på å være tålmodig mislykkes gang på gang. Det er sant at jeg mislykkes, og det er ikke usannsynlig at det er mine erfaringer gjennom livet som gir grobunn for min litt rastløse natur, men selv om årsaksforholdet ligger i årsaker jeg egentlig ikke hadde noen kontroll på, må det fremdeles være mitt ansvar å trekke pusten dypt og senke skuldrene når barna gjør alt det jeg mener de ikke burde gjøre.Dette er et vanskelig tema, og når jeg snakker om det blir jeg ofte moraliserende og litt frekk. Jeg tror egentlig at alt vi gjør har en årsak som igjen har en årsak også videre ad infinitum. Disse årsakene kan ligge utenfor vår kontroll og de kan være påført oss av rene tilfeldigheter eller av andre mennesker som igjen gjør det de gjør på grunn av årsaker utenfor deres kontroll. Det vil si at vi dypest sett ikke kan klandre mennesker for noe som helst. Hvis man nøster tilbake årsaksforholdene, handler de på bakgrunn av påvirkninger de egentlig ikke kunne noe for. På denne måten kan man unnskylde alt, og man blir et slags evig offer for årsakssammenhenger utenfor egen kontroll. Jeg tror kanskje det forholder seg omtrent slik, men jeg tror ikke det er en god holdning til seg selv og livet. Jeg tror vi bør tenke at mennesker er ansvarlige, og jo mer ansvar de våger å ta, desto mer kontroll kan de opparbeide seg og desto mer mening og herredømme over eget liv vil de føle på. Desto mer ansvar vi fraskriver oss, desto mer meningsløst og tilfeldig vil livet fremstå, og desto mer hjelpesløs vil man føle seg. Spørsmålet er hele tiden hvor mye ansvar kan vi bære, og hva skal vi slippe å bære. Mindre ansvar gir en lettelse i øyeblikket, men på lang sikt kan det representere en mentalitet som borger for et liv preget av håpløshet og meningsløshet. mer ansvar kan avstedkomme mer mening, men for mye ansvar kan knekke oss fullstendig. Jeg tror god psykisk helse kan handle om å våge å påta seg stadig mer ansvar, og det er nettopp det jeg skal snakke om på en litt sleivete måte i dagens episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6 Apr 202332min