SinnSyn

Denne gangen har jeg lest en bok som heter Hotell Montebello. Den er skrevet av Rebecca Wexelsen og handler om kreft. Det er et alvorlig tema, men Rebecca har valgt humor-sjangeren for å belyse sykdommen. Når alt kommer til alt så handler ikke boka så mye om kreft, men snarere om tilhørighet kontra ensomhet. Boken følger Nina som studerer astrofysikk. Hun oppdager en kul på halsen og blir lagt inn på pasienthotellet Montebello for behandling. Før sykdommen inntreffer, skjønner vi at Nina ikke er så veltilpass, verken i egen familien eller blant venner. Det er en jente som ikke føler at hun passer inn. På hotellet kommer hun i kontakt med andre pasienter, og mange av dem er svært spesielle karakterer som hver på sin måte kjemper mot sykdommen. Døden ligger over Hotell Montebello som en truende skygge, mens gjestene spiser vafler, ligger i sanserom og får strålebehandling. Det oppstår vennskap og relasjoner som kanskje stikker litt dypere enn de Nina har i livet på utsiden. Da hun hun blir frisk, og man forventer at hun blir lettet og glad, blir hun snarere usikker og redd. Hun vil ikke forlate Montebello, og hun begynner å late som om hun er syk for å bli værende på pasienthotellet. Dette er en absurd roman om sykdom, ensomhet og død, men den alvorlige tematikken er pakket inn i galgenhumor. Det gjør at boken blir en fornøyelse å lese, selv om det handler om kreft. Jeg likte boka godt, og jeg lo mange ganger. I dagens episode skal du få høre første del av samtalen med Rebecca Wexelsen. Vi var på Hotell Norge i Lillesand, og som tidligere var det Irene Gressli Haugen som var ordstyrer og ansvarlig for arrangementet i regi av Forfattersentrum på Sørlandet. Det var forholdsvis godt oppmøte, og det var hyggelig å snakke med Irene og Rebecca en torsdagskveld i slutten av mars 2019. Som avslutning på dagens episode skal jeg som annonsert gå litt mer i dybden på følelsen av å være utenfor og annerledes. Jeg skal berøre dette tema ved hjelp av teoriene til Young og Klosko om negative grunnleggende leveregler. Nærmere bestemt er det snakk om et negativt livsmønster eller leveregel som de kaller for sosial isolering med en overhengende følelse av fremmedhet"Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik "ensomhet" forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing." Fra Artikkelen Jeg føler meg annerledes og utenfor.Er du mer interessert i negative grunnleggende leveregler, kan du "teste deg selv" på WebPsykologen.no. Her har vi laget et slags selvhjelpsprogram hvor du kan komme på sporet av egne negative mønstre og få tips og veiledning for å skape endring. Vi har kalt det for "Personlighetstest og selvhjelp" Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioVed å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Sep 201912min

Noen velger å ikke få barn. Noen ønsker seg barn, men kan ikke få barn. Noen har barn og klager over alt maset. Denne artikkelen og dagens episode av SinnSyn handler om forholdet mellom barn og et meningsfullt liv. Er det egentlig en sammenheng? Og hva er meningen med livet? Å svare på disse spørsmålene er et (over)ambisiøst mål for dagens episode.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Cicilie Hoxmark lager en podcast om å være barnløs. Hun kom på besøk til mitt kontor 19. mars 2019 for å snakke om barn og meningen med livet. Spørsmålet var dypest sett om det å få barn er meningen I forkant av samtalen sendte Cecile meg følgende spørsmål-Er barn meningen med livet?-Hva er forskjell på mening og lykke?-Hva er det som gir oss mening?-Hvorfor er vi så opptatt av at livet må kjennes meningsfylt?-Er samfunnet for mye bygget rundt barnefamilier, hva med de som faller utenfor?Jeg tror ikke vi svarte fullstendig på alle sammen, men vi holdt på i nesten halvannen time, så noe må vi ha fått med oss.Før vi går til samtalen med Cecilie, vil jeg lese et lite utdrag fra min siste bok som heter «Psykologens Journal». Det var via dette prosjektet jeg selv forsøkte å utforske meningen med livet i møte med religiøse mennesker. Jeg er selv en ateist, i beste fall en agnostiker, men jeg er interessert i livets store spørsmål, og jeg fant mange mennesker med de samme interessene i religiøse kretser.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Sep 201912min

Arbeidslivet er infisert av byråkrater og mellomledere, hvis eneste oppgave er å påse at andre ikke sluntrer unna. Det medfører så mye kontroll og målinger at man ikke får tid til å gjøre jobben sin.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg er fortsatt frustrert og oppgitt over at min særdeles meningsfulle jobb i stadig større grad forstyrres av meningsløse arbeidsoppgaver. Nok en gang blir det tema i en episode her på SinnSyn. Jeg skal snakke mer om byråkratiet, som vokser på samfunnet som en ondartet svulst, og hvordan byråkratiet strør om seg med stadig flere styringskrav og målepunkter som legger beslag på den tiden vi skulle brukt i pasientbehandling. Hensiktene fra ledelse og byråkrati er at tjenestene vi yter skal bli bedre, men når løsningene er mer kontroll og styring, forårsaker løsningene mer skade og mindre tid til det som er vår kjernevirksomhet. Det er en forferdelig utvikling i offentlig sektor som har pågått i åresvis. Mange frustrerte behandlere skriver til meg og forteller at de bruker 50 % av tiden sin på administrasjon og 50 % på aktiv pasientbehandling. Etter innføring av pakkeforløp i psykisk helse har den administrative delen av jobben økt opp til 60 %, og da er under halvparten av tiden vår avsatt til møte med pasienter. «Jeg er jo ikke utdannet sekretær», skriver en frustrert psykolog, og vi er mange som kjenner igjen denne frustrasjonen.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Sep 201917min

Jeg har lest Lærerinnens sang av Vigdis Hjorth. Og jeg har møtt henne til en samtale om denne boken på Teateret i Kristiansand. «Lærerinnes sang» handler om Lotte Bøk som er lærer på kunsthøyskolen i Oslo. Hun er 57 år, har et godt forhold til sin voksne datter, bor i et murhus ved Akerselva, er lidenskapelig opptatt av Berthold Brecht og nyttevekster. Hun elsker skogen og alt den har å tilby av næringsrike delikatesser. Hun er forholdsvis tilfreds med livet, men så dukker Tage Bast opp med en frimodig forespørsel. Han er student på fjerde året, og han skal lage et prosjekt hvor han filmer noen av lærerne ved skolen, både når de er på jobb og på privaten. Lotte Bøk blir overrumplet av dette spørsmålet, og klarer ikke å si nei. Hun vet vel heller ikke helt omfanget av det hun tillater. Nå følges hun av et filmkamera i tide og utide, og hun blir bedt om å oppføre seg som normalt, men det går ikke. Så snart vi er oppmerksomme på at vi er under oppsyn, blir de fleste av oss utilpasse under selvbevissthetens byrde. Hvem er jeg egentlig i den andres blikk? Er jeg egentlig et godt menneske? Jeg tror jeg rydder litt ekstra, men lar en del nøye utvalgte bøker ligge fremme, bare for å signalisere til mannen bak filmkameraet at jeg er et interessant menneske, men er jeg egentlig så veldig interessant? Kanskje er jeg først og fremst selvopptatt og forfengelig? At jeg forsøker å imponere noen med et utvalg av høykvalitets litteratur liggende slengt på bordet, sier vel lite om hvor sofistikert jeg egentlig er, og mer om hvor usikker jeg er i mitt desperate behov for å fremstå som interessant? Denne typen grublerier overtar livet til Lotte Bøk, og langsomt går hun omtrent i oppløsning under Tage Bast sin innpåslitne linse. Når jeg leste denne boken, var det lett å tenke på gruppeterapi. Terapi handler om å bli observert og se seg selv i et nytt lys via den andre. Den Freudianske varianten av terapi oppstår i en ganske usymmetrisk relasjon hvor terapeuten analyserer pasienten. I mer moderne former for terapi er forholdet mellom terapeuten og pasienten noe mer likestilt. Her kan pasienten også oppleve terapeuten, og den gode terapeuten reflekterer over seg selv i tråd med disse tilbakemeldingene. Det vil si at moderne terapi er møte mellom to mennesker som opplever hverandre, og gir direkte uttrykk for dette uten å være bundet av sosiale koder, høflighetsfraser og konvensjoner.Når Vigdis Hjort selv snakker om dette på bokprogrammet til Brenner, virker det som om hun opplever at Lærerinnen har fått en særdeles viktig mulighet, og en mulighet de fleste av oss burde hige etter, selv om den er smertefull. Kanskje har hun rett.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Sep 20191h 19min

I denne episoden skal jeg blant annet snakke om virkelighetstuneller. Det er et tema jeg har vært innom flere ganger tidligere, men det er også et tema jeg selv må friske opp fra tid til annen. I det første segmentet skal jeg snakke om selvbevissthet, lavere og høyere former for bevissthet, Kant, Descartes, Schizofreni og hvordan man blir fange i sitt eget perspektiv. Jeg vil også presentere noen historier jeg mener kan føre oss mot et mer opplyst sinn. I andre segmentet av denne episoden skal du få være med til psykologidagene ved NTNU. Jeg skal holde et foredrag om «Elefanten i hjernen», altså noe av det samme som du finner i episode 69 fra filosofifestivalen 2018. På psykologidagene ved NTNU, snakker jeg blant annet om Flynn effekten. Det handler om at mennesker blir smartere og smartere på ganske kort tid. De som utvikler intelligenstester må stadig justere testene for at de skal ha et gjennomsnitt på 100 poeng. Dersom mennesker som lever i dag tar IQ-testen fra 1930-tallet, vil de i gjennomsnitt skåre 130 poeng. Derfor må testen justeres, altså gjøres vanskeligere, for å korrigere for at mennesket klarer testene stadig bedre. Evolusjon kan ikke gjøre regnskap for ting som skjer på så kort tid, og dermed må det været noe annet som gjør oss smartere. Kanskje lærer vi oss nye måter å tenke på, eller nye måter å bruke hodet på, og dermed vil vi i stadig større grad klare å utnytte vår kognitive kapasitet. Filosofen, Daniel Dennett, foreslår at vi hører historier, anekdoter og små filosofiske vignetter som inneholder innsikt som gir oss evnen til å tenke dypere og lengre. I foredraget snakker jeg om en del av disse historiene som kanskje gjør oss smartere, og i første del av denne episoden skal jeg nevne en del andre historier som har gitt meg mye å tenk på. Disse historiene ligger i grenselandet mellom psykologi og filosofi, og jeg har hentet dem fra den første boken jeg skrev: Selvfølelsens Psykologi. I alle mine bøker forsøker jeg å presentere ideer som kan sette oss på sporet av noe mer, noe som kan peke ut over de perspektivene vi allerede har. Er du mer interessert i dette, så håper jeg du klikker deg inn på linken for å anskaffe deg en eller flere av mine bøker https://www.webpsykologen.no/webpsykologens-bokhandel/Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Sep 201923min

Pseudoarbeid er oppgaver vi gjør på jobben som egentlig er overflødige og meningsløse. I psykisk helse er vi pålagt å dokumentere og følge prosedyrer i en slik fra at jeg mener nesten halvparten av de vi gjør kvalifiserer som pseudoarbeid. Det er tragisk!Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I denne episoden skal jeg snakke om en av de viktigste bøkene jeg har lest i år, nemlig «Pseudoarbejde - Hvordan vi fikk det travelt med å gjøre ingenting». Den er skrevet av antropologen Dennis Nørmark og filosofen Anders Fogh Jensen. Boken er et dypt fascinerende og tragikomisk dokument som synliggjør hvordan mange av oss i stigende grad gjør oppgaver som er meningsløse. Istedenfor å behandle pasienter, som er min jobb, så bruker jeg tid på å dokumentere, journalføre, stille folk standardiserte spørsmål og følge prosedyrer både jeg og pasienten innser at er bortkastet. Vi er likevel pålagt å gjennomføre en haug av prosedyrer og rapporteringer fordi helsebyråkratene skal få data til sine målings- og kontrollsystemer, og derigjennom dokumenter at de har fått arbeidstakerne til å gjøre jobben sin. Hele systemet bygger på en ide om at folk i utgangspunktet er late, og dersom de ikke overvåkes og kontrolleres, gjør de ikke jobben sin. Jeg mener at dette representerer et menneskesyn med paranoide tilsnitt som ikke fører til annet enn enorme mengder med meningsløse rapporteringer og et arbeidsmiljø preget av mistillit. Vi kveles av byråkratiske spillfekterier som hele tiden blottlegger sin mistillit til de ansatte som har årevis med utdannelse for å gjøre den jobben de er satt til. I senere tid har jeg skrevet og uttalt meg om dette i diverse aviser, og denne debatten skal jeg gjengi i første del av dagens episode. I andre del skal du få høre et intervju jeg gjorde med verdi.no om hvordan «pakkeforløp i psykisk helsevern» er en reform som gjør vondt verre. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Aug 201945min

Det er ikke så sjelden at dameblader ringer for å be om en uttalelse. Ofte sier jeg nei, fordi jeg ikke vet noe om tema, men av og til sier jeg «ja» selv om jeg vet minimalt om tema. Denne gangen ringte Kamille for å snakke om Marit Sofienlund Almquist. Hun hadde visstnok et nyttårsforsett som gikk ut på å si ja til alle utfordringer. Hun skulle gjøre alt det hun i utganspunktet var redd for, og spørsmålet fra journalist Gry Hartvigsen lød som følger: Hva skjer med både hode og kropp når vi gjør noe vi er redd for? Hva er såkalte gode utfordringer (for noen ting er det rett og slett ikke forsvarlig å utsette seg selv for), mener Gry. Hvor går grensen for en sunn utfordring og det å utsette seg selv for unødvendig «fare»?Dette er et sentralt spørsmål i psykologien. Eksponeringsterapi handler om å utsette seg for ting man er redd for og gjennom eksponering avlære unødvendige fryktreaksjoner. Dette er en behandlingsform med gode meritter, men mange påstår at de har gjort ting de er redde for hele livet, og ikke oppnådd annet enn mer angst og uro. Når man gjør det man er redd for, risikerer man kanskje å bli retraumatisert og enda mer redd, i alle fall hvis man gjør det på feil måte. Da er altså spørsmålet; hvordan man utfordrer sin egen angst på en måte som gir bedre helse og mindre uro, i motsetning til utfordringer som bare gjør vondt verre. Det er altså tema i denne episoden av SinnSyn.I første segment skal jeg ta deg gjennom hovedpoengene i en bok av Susan Jeffers som heter «Feel the Fear and do it Anyway». Her snakker Jeffers om hvordan og hvorfor alle mennesker er nødt til å konfrontere sin egen frykt for å vokse som mennesker. I andre del av episoden skal du få høre samtalen jeg hadde med Gry Hartvigsen fra Kamille. Vi snakket om eksponering for frykt og spesielt knyttet opp til Kammille sin sak om Marit Almquist som tar imot utfordringer via følgere på Facebook gjennom hele 2019. Er prosjektet til Marit et psykologisk sunt prosjekt?Hovedtesen i boken til Susan Jeffers kan oppsummeres slik:"Frykt er et tegn på at du vokser og aksepterer livets utfordringer. De som prioriterer trygghet fremfor risiko, lever med større frykt for at noe kommer til å skje, og de går glipp av utviklingsmuligheter."Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Aug 201922min

I denne episoden skal jeg introdusere deg for en forståelse av sosial angst basert på følelsespsykologi. Denne forståelsen vil også ha implikasjoner for hvordan man håndterer sosial angst. I andre del av episoden skal jeg gå mer inn på hvordan vi kan håndtere egen sosial angst, men også hvordan vi på best mulig måte hjelper andre med slike problemer.Ut over betraktninger om sosial angst basert på følelsespsykologi, har jeg mitt eget forslag til hvordan man blir kvitt sosial angst. Kort sagt handler det om å fokusere mindre på seg selv, og mer på andre. Noen vi si at det eneste de tenker på er andre, men ofte så tenker de på andre i den forstand at de lurer på, eller frykter, hva de andre tenker dem selv. Man har altså fokus på andre, men fokuset er likevel indirekte på hvordan vi selv oppleves (av de andre), og det er denne påtrengende selvbevisstheten som kan genererer ulike former for sosialt ubehag. Vi du vite mer om sosial angst eller sosial fobi, må du klikke på lydsporet i toppen av denne artikkelen. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Noen fakta om Sosial angstMan regner med at 2-5 % av befolkningen har sosial angst på et gitt tidspunkt. Mellom 10 og 15 % av oss vil oppleve perioder med sosial angst i løpet av livet. Omtrent halvparten av de menneskene som lider av sosial angst, har en generalisert angstlidelse med tillegg av frykt for, og unngåelse av, de fleste sosiale situasjoner. Kvinner rammes oftere enn menn (2,5:1), men like mange menn som kvinner søker hjelp for problemet. Sosial angst debuterer ofte i ung alder, hyppigste debutalder er 14-16 år. Debutalder er under 20 år i 95% av tilfellene. De som søker hjelp, har i de fleste tilfeller hatt symptomer i minst 10 år. De som sliter med sosial angst har ofte andre psykiske plager i tillegg. Over 50 % har fobier i ulike varianter eller depresjon. Mellom 15 og 20 % av sosialfobikerne har et alkoholproblem.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Aug 201914min