SinnSyn

I flere tidligere episoder har jeg snakket om egoisme, narsissisme, antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse, sosiopati og psykopati. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn. I denne episoden skal jeg fortsette i dette sporet, men denne gang med fokus på mordere, seriemordere og spørsmålet om tilregnelighet. Jeg vil nevne flere kjente seriemordere, men du skal bli best kjent med David Berkowitz som opererte under navnet Son of Sam. I løpet av sommeren 1976 drepte han seks personer i New York. Han påstod at han var beordret av deomoner, ønsket å klassifiseres som utilregnelig på grunn av psykose, men ble til sist avslørt.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Personlighetstrekk hos mordereMan kan ikke plassere en morder i en definert psykologisk årsakssammenheng, men narsissistiske trekk er ofte til stede. Dvs. mønster av grandiositet, stort behov for beundring og mangel på empati.Innenfor psykologi jobber man med å forstå motivasjonen bak menneskers tanker og handlinger. Men desto mer sosialt avvikende symptomene fremstår, desto mer utfordrende er det å forstå dem. Jack the Ripper, Theodore Robert Cowell (Ted Bundy), Gary Ridgeway (Green River killer), Dennis Rader (bind, torture, kill) og David Berkowitz (Son of Sam) er alle sammen menn som har drept mange mennesker. Deres grufulle gjerninger gir oss grunn til å anta at de mangler en del essensielle humane kvaliteter. Det kan virke umulig å etablere en innfølende forståelse for disse menneskenes morderiske handlinger.22. juli 2011 står Norge ovenfor tilsvarende dilemmaer. Drapene på AUFs medlemmer på Utøya og bombene i regjeringskvartalet har skaket hele Norge med ringvirkninger over hele verden. Hvordan kan noen ta livet av så mange mennesker, tilsynelatende uten å nøle? Man kan ikke gi noe svar på dette spørsmålet så lenge man ikke kjenner til Brevik på andre måter enn gjennom hans terrorhandlinger og planer. Psykologien har imidlertid en del teorier og forklaringsmodeller som i noen tilfeller kan bidra til å forstå psykologiske ekstremtilfeller og drap på et mer overordnet plan. Det er det skrekkinnjagende tema for denne episoden.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Jun 20191h 6min

Negative følelser og smerte er helt sentralt i et meningsfullt liv. Det er mer tilfredsstillende å fullføre et maraton enn å spise opp en sjokoladekake, selv om et maraton er forbundet med blodslit og smerte. Når målet er nytelse og positive tanker, går vi glipp av dybden som gjør livet edelt og verdifullt.Sommeren 2018 leste jeg boken til Mark Manson - «The subtile art of not giving a fuck - A counterintuitive approach to living a good life». Jeg fikk anbefalt boken av en venn som heter Kjetil Nordbø. Det var en New York Time bestselger på den tiden, noe som passer meg bra, ettersom jeg har for vane å lese de mest solgte populærpsykologi-bøkene.Mark Manson begynte som en litt uansvarlig og rampete ungdom som lærte av sine feil. Han begynte å blogge om egne livserfaringer, og gradvis ble han klokere og klokere for egen maskin, men sannsynligvis har han supplert med en del litteratur for å komme til en del artige innsikter. Mark Manson skriver på en måte en anti-selvhjelpsbok, som likevel er en selvhjelpsbok, noe som er ganske vanlig nå for tiden. Han angriper en litt karikert form for positiv psykologi, og han mener at beskjeden om å tenke positivt er naiv og fordummende. Av og til er livet helt for jævlig, og det må vi klare å leve med, ikke undertrykke med søtsaker, cupcakes og positive vrangforestillinger.Manson tar ikke ideene sine ut av løse luften, men understøtter dem med forskning, psykologisk litteratur og egne erfaringer. Boken er full av små historier som illustrerer poengene hans godt. Mark Manson poengterer at ikke alle mennesker kan lykkes. De færreste av oss er ekstraordinære, selv om vi stadig hører at vi kan bli akkurat hva vi vil, bare vi vil det nok. Det er ikke sant, sier Manson, og her får han støtte av mange, blant andre Dagfinn Lyngbø i hans siste show som heter «Supersmuud». Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Jun 201943min

Tema er Mayers-Briggs personlighetstest. Er det bare humbug, eller kan det gi oss mer (selv)innsikt? WebPsykologen har tatt testen selv, og her blottlegger han sin egen personlighetsprofil.I denne episoden, og i denne artikkelen, skal jeg undersøke Myers-Briggs personlighetstest. Du skal få innblikk i testen, muligheten til å ta den, og mot slutten har jeg testet meg selv. Min personlighetsprofil finner du mot slutten av dagens episode eller i bunn av denne artikkelen.I en tidligere episode her på SinnSyn administrerte jeg en personlighetstest på min egen sjef, Per Egeland. Den gangen baserte vi oss på den såkalte fem-faktor-modellen eller «Big 5» som den også kalles. Den skårer mennesker på graden av åpenhet for nye erfaringer, medmenneskelighet, følelsesmessig ustabilitet og graden av negative følelser, samt planmessighet og personens tendenser til å være innadvendt eller utadvendt. I denne episoden fikk du en introduksjon til Big 5 av organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen. I dagens episode skal jeg ta for meg den andre av de mest kjente og utbredte personlighetstestene, nemlig Myers-Briggs Type Indicator som forkortes MBTI. Myers-Briggs personlighetstest refererer både til en teori og et tilsvarende mål for personlighetstyper, basert på en typologi introdusert av psykiater Carl Jung tidlig på 1900-tallet. Denne testen karakteriserer folk ved deres holdning til den indre og den ytre verden. En av fasettene i denne testen dreier seg om Extraversion kontra Introversion, noe som altså korrelerer ganske sterk med den tilsvarende fasetten i Big 5. De neste punktene i testen handler om kognitive preferanser satt opp i ulike dikotomier. Bruker vi for eksempel følelser når vi fortolker verden, eller bruker vi fornuften?Det underliggende prinsippet i MBTI er altså en kognitiv teori, mens Big 5 baser seg på en leksikalsk hypotese som hevder at alle vesentlige trekk hos mennesker vil komme til uttrykk i språklige kategorier. De som har utviklet «Big 5» har gått gjennom ordbøker og samlet alle ordene som beskriver personlighetstrekk og deretter sett på hvilke som brukes synonymt, og til sist anvendt faktoranalyse for å ende opp med fem hovedfaktorer og flere underfasettter i hver hovedkategori. Det vil si at Big 5 er en ikke-teoretisk modell, men en måte å sortere egenskaper på basert på språklig praksis. Siden MBTI derimot er bygget på en kognitiv teori, kategoriserer den personlighet i forhold til hvordan individet tar inn og behandler informasjon. De to modellene er altså veldig forskjellige, og i dagens episode er det Mayers-Briggs personlighetstest vi skal undersøke.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Mai 201911min

Noen følelser er tunge og bære, og slike følelser fanges opp av menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Noen ganger legger vi ubehagelige følelser over på andre, og det forstyrrer relasjoner og fungerer som roten til mange mellommenneskelig konflikter.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I dagens episode skal vi til andre del av samtalen jeg hadde med Arendal kommune på Bystranda Hotell i Kristiansand i desember 2018. Vi snakket mye om evnen til å forstå og reagere hensiktsmessig på alt det som foregår i underteksten i vårt eget "psykologiske liv" og alt det som utspiller seg i møte mellom mennesker. I denne sammenheng er følelser et sentralt tema, og ikke minst det fenomenet som kanskje kan kalles for følelsesmessig manipulering, eller følelsesmessig utpressing som jeg kalte det i episode 65 på SinnSyn. Nok en gang er dette en episode som springer litt hit og dit rent tematisk sett, men en vesentlig del av samtalen på Bystranda dreide seg om forståelse av følelser og det faktum at vi av og til opplever oss følelsesmessig presset til å gjøre noe som egentlig byr oss imot.Ofte handler dette om en type primitiv forsvarsmekanismesom kalles projeksjon. Det vil si at mennesker ikke makter å bære egne følelser på egne skuldre, og dermed iscenesetter en situasjon hvor andre mennesker får overført følelsene på sine skuldre. Det høres kanskje litt merkelig ut, men det forekommer mellom mennesker hele tiden. Et eksempel på dette kan være dynamikken som skjuler seg i de «psykologiske kulissene» hos mennesker som plutselig befinner seg i rollen som syndebukk. Syndebukkens psykologi er et interessant fenomen som vi kan lære mye av å forstå på en dypere måte. Jeg skal ikke behandle dette tema til bunns i dag, men ta med noen tanker fra familiepsykologien.I noen familier hender det at én person blir bærer av alle familiens problemer. Det er som om familien har funnet en knagg for alle ubehageligheter, og personen fanges i rollen som syndebukk. Det kan du få vite mer om i dagens episode av SinnSyn som altså heter: "Syndebukken og følelsesmessig manipulering".Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Mai 201919min

Omgivelsene våre påvirker oss kanskje mer enn vi tror. I så fall er det lurt å omgi seg med elementer som gir innsikt og et godt liv. Gode bøker og smarte podcaster kan kanskje stimulere deg i svært positive retninger. Det er en av ideen bak biblioterapi.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Dagens episode skal handle om biblioterapi. Det er sannsynligvis ikke den mest utbredte formen for terapi i dagens helsevesen, men det er noe jeg selv driver med stor interesse og entusiasme. Jeg har mange tanker og mye teori på hvorfor jeg mener at biblioterapi er en svært potent medisin for menneskets mentale utfordringer. Blant annet tror at mennesker har en rekke kapasiteter som er mer eller mindre velutviklede hos den enkelte. I «Frames of mind» skriver Howard Gardener (1983) om flere typer intelligenser. Andre har utviklet dette konseptet (multiple intelligences), og jeg synes det er interessant. Jeg ser for meg at mennesket har en motorisk intelligens, en emosjonell intelligens, en sosial intelligens, en musikalsk intelligens, en moralsk intelligens, en kinestetisk intelligens og en kognitivt intelligens og sannsynligvis mange flere. Hver og en av oss er mer eller mindre intelligente på de ulike områdene, men jeg tror ikke vår kapasitet innenfor de ulike fasettene er statiske. Jeg tror vi kan utvikle oss og bli smartere innenfor de ulike utviklingslinjene, og dermed ser jeg for meg selvutvikling som en praksis hvor man stimulerer ulike «intelligenser». I biblioterapi, slik jeg driver det, hvor vi først og fremst leser og hører psykologisk litteratur, er det den kognitive delen av vårt psykologiske liv som stimuleres. I tillegg mener jeg at vår evne til mentalisering kan utvikles gjennom biblioterapi. Det vil si vår evne til å forstå oss selv, andre mennesker og relasjonen mellom mennesker i et psykologisk lys. Men hva er egentlig biblioterapi?Biblioterapi handler om å lese noe, forstå det vi leser, snakke om det, utvikle vår forståelse, utvide våre horisonter og bruke denne innsikten til å lodde dybden i oss selv. Jeg tror at alle de nevnte typene av intelligenser er særdeles viktige, men jeg opplever at evnen til å tenke og forstå seg selv er i særklasse fordi den er en forutsetning for å forstå at vi i det hele tatt har mange ulike fasetter som trenger vår oppmerksomhet. Det er hensiktsmessig for oss å være moralske, medmenneskelig og sosialt intelligente, men for å utvikle disse sidene ved oss selv må vi forstå hvorfor. Og denne forståelsen får vi gjennom innsikt som formidles i bøker og andre medier. Vi må ha gode evner til å tenke kritisk og ta til oss stadig flere perspektiver for å finne veien til et rikt liv. Sokrates har sagt at det livet man lever uten å reflektere over det, er ikke verdt å leve. Selvrefleksjon og innsikt ligger som en bærebjelke i menneskelivet, og det er en kapasitet vi kan trene opp og utvikle, nesten på samme måte som vi trener og utvikler kroppens muskulatur på gymmen. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Mai 201923min

Personlighetstester kan lodde dybden i oss selv dersom de administreres på en god måte. I dag skal jeg teste min egen sjef med "Big Five" og tilbakemeldingen skjer for åpen scene.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Dette er siste innslag på vår fagdag ved Distriktspsykiatrisk senter Solvang. Dagen ender opp med et julebord senere på kvelden. Jeg stod ansvarlig for innholdet på fagdagen, og i de forrige episodene kan du høre filosofiprofessor Ole Martin Moen, psykiater Terje Thesen og meg selv diskutere psykedeliske stoffer. Deretter kom organisasjonspsykologen Tor Åge Eikerapen på besøk for å snakk eom endringer i bedrifter og siste post på programmet skal du få høre i dagens episode. Det er rett og slett en personlighetstest av min sjef, Per Egeland. Selv om man ikke kjenner Per, kan det likevel være både lærerikt, underholdene og interessant å høre en tilbakemelding på den såkalte «Big Five personlighetstesten». Per har svart på over 100 spørsmål, og nå skal han få dommen foran alle sine ansatte. Det er virkelig ikke alle sjefer som hadde gått med på dette, men Per Egeland er heller ikke en vanlig sjef, noe du kommer til å få innblikk i den neste timen.Men hva er egentlig en personlighetstest? I dagens episode drar vi veksel på den såkalte femfaktormodellen, populært kjent som Big Five. Den består av fem hovedfasetter og en rekke underfasetter, og dette utgjør en taksonomi som tar sikte på å dekke de fleste aspekter av personlighet. De fem hovedfaktorene er:Åpenhet for nye erfaringerPlanmessighet og kontrollEkstroversjons som handler om hvor utadevent man erMedmenneskelighetNevrotisisme som handler om følelsesmessig stabilitet eller graden av negative følelserPer er flink til å sette meg fast, og han er flink til å sno seg unna de fleste konfrontasjoner. Jeg liker min sjef utrolig godt, og det er derfor jeg synes det er forsvarlig å la ham gjennomgå en personlighetstest for åpen scene. At jeg har både respekt og tillit til Per håper jeg skinner igjennom, og jeg håper at lyttere av SinnSyn også kan lære noe nytt om menneskets indre liv når Tor Åge Eikerapen og jeg utreder og personlighetstester Per Egeland live på Hotell Norge i Kristiansand Sentrum.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6 Mai 201946min

Antropolog David Graeber hevder at 37 % av oss har bullshitjobber. Jeg tror at mange av helsebyråkratene hører til denne gruppen. Stadig vekk finner de på nye reformer for å løse problemer de ikke forstår, og alt for ofte gjør de vondt verre.I forrige episode fikk psykolog Fredrik Mikkelsen og meg selv passet vårt påskrevet av en kollega som arbeider innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi. Det var Tor Åge Eikerapen som snakket med oss om forandring og hvordan de konservative og sidrumpa behandlerne ved psykiatrisk poliklinikk hadde problemer med omstilling og krav. Han portretterte oss som vanedyr uten evne til å tilpasse oss nye omstendigheter, og derfor var det veldig vanskelig for arbeidsgiver å få til positive endringer på arbeidsplassen. At folk har neofobi eller fobi for alt som er nytt, er et velkjent psykologisk fenomen, og noe jeg selv kan kjenne meg igjen i. Men når det kommer til psykisk helsevern, er min motstand mot det som foregår ikke bare forankret i mine konservative tilbøyelighet og frykt for alt som er nytt. Min motstand mot det som foregår i psykisk helsevern med Bent Høie på toppen, er forankret i min faglige forståelse, klinisk praksis og erfaring med pakkeforløp og feilslåtte kvalitetsmodeller.Jeg var inne på det i forrige episode, men ble ikke ferdig med det. Psykisk helsevern fungerer ikke optimalt, og regjeringens forsøk på å forbedre dette forsterker problemet. Det er mange årsaker til at vi ikke yter den beste hjelpen ved et Distrikst Psykiatrisk Senter (DPS), og ett av hovedproblemene handler om vår forståelse for hva det innebærer å ha en psykisk lidelse. I dagens episode skal jeg snakke om såkalte pakkeforløp, recoverey og hva det vil si å ha en psykisk lidelse. Psykiske plager er ikke det samme som kreft eller blindtarmbetennelse, selv om helsemyndighetene later som om det er omtrent det samme. Det siste som har ramme oss fra "byråkratenes tåkeheim" er pakkeforløpene. Det er en måte å strukturere og forbedre pasientens behandling i sykehussystemet. Det har fungert godt i forhold til kreft, og tanken er at det dermed kan fungere like godt innenfor psykisk helsevern. Det gjør det ikke, og det kom ikke som en overraskelse på de som jobber med behandling av psykiske plager. Å strømlinjeforme et utrednings- og behandlingsforløp i psykisk helsevern egner seg ikke, simpelthen fordi "depresjon" og "depresjon" kan være to vidt forskjellige ting.I denne episoden kan du høre et klipp om MTU. Det er laget av Frode Gallefoss og Anette Strømsbo Gjørv ved Sørlandet sykehus for Akershus universitetssykehus.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Apr 201920min

Systemet har OCDOCD eller tvangslidelse er jo en psykisk sykdom, og jeg mener at systemet jeg jobber for kvalifiserer for denne diagnosen, noe som selvfølgelig går ut over meg og mine kollegaer. Spesielt er det stadig mer omseggripende tvangshandlinger som preger systemet. Hvert gang det skjer en liten glipp, lager systemet nye prosedyrer som alle skal følge for å unngå at det skal skje noe galt igjen. Mengden prosedyrer og krav øker for hver dag, og systemet vil at alt skal bli så effektivt som mulig, og de tror at det målet oppnås ved å detaljstyre arbeidstakerne. Det som i realiteten skjer er at vi som jobber klinisk ikke har tid til å bli kjent med de menneskene vi skal møte fordi vi er pålagt å stille hundrevis av spørsmål, fylle ut skjemaer, dokumentere at vi har stilt de rette spørsmålene, og deretter lage behandlingsplaner, sørge for å informere samarbeidspartnere, utnevn en koordinator som skal påse at alle prosedyreren opprettholdes, fullføres og dokumenteres etter standarden som stå i EKWeb. Systemet er livredd for feil, og enhver hendelse som ikke er etter boka må elimineres med kontroll og enda flere prosedyrer og pålegg. Dette ligner beskrivelsen av tvangshandlinger slik de beskrives på ANANKe sin hjemmesider. Der står det: «Tvangshandlinger er noe man gjør for å dempe ubehaget ved tvangstankene eller for sikre at de negative hendelsene disse omhandler ikke inntreffer. De vanligste tvangshandlingene er overdreven vasking eller sjekking. Andre har tvangshandlinger knyttet til overdreven orden, symmetri eller gjentakelse. Det er også vanlig og gjentatte ganger be om forsikringer eller betryggelser fra andre personer.» Når behandlingen er sentrert rundt en betydningsfull relasjon mellom to mennesker, slik den ofte er i psykiske helsevern, vil rigide regimer kvele et godt terapeutisk klima. Jeg kan også innbilde meg at systemet lider av ortoreksi, altså «riktig vekst». Det vil si at man er så opptatt av at alt er korrekt, effektivt og plettfritt at man ikke klarer å kjenne på en eneste spontan følelse for livet. Folk med ortoreksi er så opptatt av at alt skal være perfekt at de mister enhver glede ved livet. Plikt og orden overskygger glede, spontanitet, nysgjerrighet, åpenhet for nye ting og velbehag. Jeg opplever at jeg jobber i et sykt system, og det er litt som å ha syke foreldre. Jeg opplever meg selv som en nærmeste pårørende til et byråkratisk systems som detaljstyrer sine ansatte på en måte man kjenner igjen fra mennesker med OCD som febrilsk forsøker å kontrollere alt og alle rundt seg. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Apr 201928min