#444 - Skyldig

Barn må få lov til å være barn. Likevel brukes noen barn som ventil for foreldrenes konflikter og uavklarte følelser. Det kan skape kaos i barnets indre liv og føre til lojalitetskonflikter, dårlig samvittighet, forvirring, skyldfølelse, sinne, hat og usikker kjærlighet.Man kan høre foreldre si at de har et veldig åpent forhold til sine barn. Man kan også høre foreldre si at de er som venner eller venninner med sine barn, og mange kan tenke at dette høres ut som et fantastisk forhold. Det er ikke alltid slik. Åpenhet er bra, men i forholdet mellom foreldre og barn, er det også en rekke elementer som bør sorteres ut. Noen ganger kan man se at slike ”intime” og ”åpne” forhold mellom foreldre og barn egentlig handler om at barna brukes som substitutt for et inadekvat forhold mellom foreldrene. Problemet er altså at forbindelsen mellom foreldrene er forstyrret, og for en eller begge foreldrene har barnet blitt følelsesmessig viktigere enn partneren.Cullberg uttrykker det slik:”Det kan komme til uttrykk i fortrolighet, åpenlys favorisering eller subtile utspill, som binder og forfører barnet, og som gir anledning til motspill og misunnelse hos de øvrige familiemedlemmene.”Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Sep 202016min

Familier som har lite følelsesmessig kommunikasjon er sårbare for både angst, depresjon, kroppslige smerter, sosial usikkerhet og en rekke andre symptomer.En rekke psykiske vansker kan oppstå som resultat av utfordringer i familien. Det kan dreie seg om rus eller omsorgssvikt, kriser og høykonflikt mellom foreldrene, eller samspillsvansker mellom foreldre og barn.Samtidig kan familien være en fantastisk ramme for bedring og utvikling. Dette utspillet kommer fra psykologspesialistene Ani Elise Vik og Anneli Otnes ved Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP).– Men hvor flinke er egentlig psykologer til å involvere hele familien i terapirommet?– Hvis man ikke har erfaring med å jobbe som familieterapeut over tid, tror jeg mange vil kvie seg for å jobbe med familier der man vet det er mye konflikt, sier Otnes.Selv er det først og fremst mangel på tid som gjør at jeg sjelden involverer familien i terapien, selv om jeg ofte ser at det ville være hensiktsmessig. Siden jeg jobber i gruppeterapi til vanlig, er ikke overgangen til det terapeutiske arbeidet med familier så stor. I de kommende ukene vil jeg i alle fall ha litt fokus på familier her på SinnSyn. I en rekke med korte episoder skal jeg gå gjennom de vanligste familiefellene og konfliktsituasjonene som oppstår i de tusen hjem. Familiepsykologi er et helt eget fagfelt, og det er fordi at familien representerer et særegent system med sine egne psykologiske dynamikker. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Sep 202020min

I en tidligere episode har på SinnSyn har jeg snakket om at man ikke bør bry seg om bagateller. Denne tematikken er litt i samme gate: Hvis man er utsatt for mennesker mer kverulerende og relasjonsforstyrra tendenser, er det vår oppgave å ikke bite tilbake med samme mynt. Det er lett å gå i fella, fanges av et mellommenneskelig drama, miste nattesøvn, og leve på en underliggende irritasjon som borger for et hjerteinfarkt i alt for ung alder, eller vi kan opprettholde en passe distanse til problematikken, slik at andres idioti ikke går ut over vår egen helse. Når jeg snakker om å holde passe avstand, handler det altså om at vi ikke må la andre mennesker få kontroll over vårt indre liv, da vi selv bør få lov til å bestemme der inne. I hjelperollen er det lett å bli så engasjert og empatisk innlevende at vi til sist blir en del av problemet, snarere enn en som ikke er tatt av samme malstrøm og derfor har større mulighet for å gripe inn og avhjelpe på en god måte. Å holde passe avstand i hjelperollen, handler ikke om at vi skal bry oss mindre, men passe på at vi bryr oss fra en posisjon hvor vi selv ikke tar skade - En skadet eller utbrent hjelper er ingen god hjelper. Det er dette landskapet jeg også mener man bør ferdes i, når man forsøker å håndtere narsissister, egoister eller kverulanter. I denne episoden kan du høre en kort «rant» jeg hadde om nettopp dette i en samtale om hvordan man håndterer narsissistiske personer. Dette utdraget er hentet fra en lengre episode om narsissisme som er postet på min Patreon-konto. Som de fleste vet, er Patreon en side hvor man kan støtte dette prosjektet med en liten sum i måneden. Som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Det vil blant annet si mange flere episoder av SinnSyn, videoer og mine bøker i lydbokversjon, samt masse øvelser hvor målet er å sette den psykologiske teorien ut i praksis. Blant de eksklusive episodene på min Patreon-konto, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, finner du altså en halvannen times episode som går i dybden på narsissisten og den selvopptatte personligheten. Hvordan skal vi forstå det, og hvordan kan vi håndtere det? Sjekk det ut i dag ved å tegne et medlemskap på mitt «Mentale treningsstudio». Dett var for så vidt en avsporing med hensyn til dagens episode, eller en litt lang og assosierende innledning til en episode som egentlig skal handle om folkeopplysning, psykologers ønske om å spre kunnskap om psykisk helse og hvordan psykologer kan ivareta seg selv i en krevende arbeidshverdag.I denne episoden har jeg altså snakket med to psykologer som nettopp var veldig interesserte fagformidling, fellesskap og deling av erfaringer. De hadde hørt på SinnSyn, og de hadde tanker om et lignende prosjekt. Det ble en hyggelig prat, og vi danser rundt tema selv-ivaretakelse, faglig kommunikasjon mellom kollegaer, folkeopplysning og en følelse av fellesskap. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Sep 20201h 3min

Liker du denne episoden, altså en litt mer hverdagspsykologisk episode fra SinnSyn, så kan jeg røpe at du finner flere slike episoder på min Patreon side. Jeg har blant annet laget en slik episode om misunnelse og misnøye. Ønsker du mer SinnSyn hver måned, bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten og få et eksklusivt medlemskap på mitt mentale helsestudio, så kan det hende at patreon.com/sinnsyn er noe for deg.Som kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg altså opprettet en Patreon-konto for en tid tilbake. Patreon er et nettsted og en app hvor man kan velge å gi en liten sum i måneden til SinnSyn. Jeg har ikke tenkt til å bli rik, men podcasten er ganske kostnadskrevende for meg, både når det gjelder tidsbruk og alt fra teknisk bistand til abonnement på distribusjonsplattformer og lydtekniske tjenester. Med en liten månedlig støtte fra dere som finner verdi her på SinnSyn, tilsvarende prisen på en kopp kaffe eller to i måneden, så vil det hjelpe meg å fortsette prosjektet og dessuten prioritere det høyere. Jeg håper på bedre kvalitet og kvantitet på podcasten med deres hjelp. De som har det økonomisk vanskelig, skal ikke behøve å betale noen ting. De får ukentlige episoder fra SinnSyn akkurat slik som før. De av dere som kunne tenke dere å bidra, vil få et medlemskap på det jeg kaller SinnSyns Mentale helsestudio. Som medlemmer får dere mange fordeler. Allerede nå ligger det mange ekstra podcast-episoder på denne siden, som kun er tilgjengelig for medlemmer, og det kommer nytt materiale flere ganger i måneden. Jeg lager også månedlige øvelser som har til hensikt å stimulere og utvikle våre «mentale muskler». Én ting er å ha innsikt i seg selv, mens en annen ting er å bruke denne innsikten til å leve bedre. Vi er nødt til å implementere psykologisk teori og selvforståelse i eget liv dersom det skal ha noen faktisk verdi. Blir du medlem i SinnSyns helsestudio for du altså mye mer SinnSyn hver måned og du bidrar til å holde hjulene i gang på denne podcasten. Er du interessert i å lese mer om fordelene eller stifte medlemskap i klubben min, så man du gå inn på SinnSyns Patreon. Tusen hjertelig takk til dere som allerede er medlemmer i klubben. Det setter jeg utrolig stor pris på, og jeg ser nå en lysende fremtid for podcasten og mine muligheter for å bruke tid på dette. Det er jeg særdeles glad for ettersom jeg liker å produsere episoder her på SinnSyn. Selv lærer jeg mye og opplever prosessen som kreativ og meningsfull. Det er mye takket være dere som støtter podcasten via Patreon, så tusen hjertelig takk!KilderBaker, Lucius and Walters, Ronald W. (1989). Jesse Jackson’s 1984 Presidential Campaign. University of Illinois Press.Baker, James H. (2008). Elementary Psychology. BiblioBazaar.Goleman, Daniel. (2002). Emosjonel intelligens. Oslo: Gyldendal.Wilde, Oscar (2004). Bildet av Dorian Gray. Kagge. (Anbefales!)Yalom, Irvin (2003). Terapiens gave – Et åpent brev til en ny generasjon terapeuter og deres pasienter. Pax Forlag.Yalom, Irvin (2008). Å stirre på solen – Om å overvinne frykt for døden. Arneberg Forlag.Yalom, Irvin (2007). Religion og psykiatri. Arneberg Forlag.Yalom, irvin (2011). Eksistensiell psykoterapi. Arneberg Forlag. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

31 Aug 202031min

Hva vil det si å kjenne etter på følelser? Jeg er litt usikker, men jeg har en annen strategi som fungerer for meg.Denne øvelsen heter «tenk som en komiker», men egentlig vet jeg ingenting om hvordan komikere tenker. Se for deg at du kjører på en trafikkert hovedvei. Personen bak deg ligger tett på, og rett før en krapp sving, gjør vedkommende en hasardiøs forbikjøring. Han setter både deg, seg selv og og en potensiell bil i motsattgående fil i høy fare. For en idiot. Jeg kan la meg fyre opp av uvørne trafikanter, vel vitende om at det kun går ut over min egne helse. Jeg har hørt at det er viktig å uttrykke sine følelser. Vi skal tåle, forstå og uttrykke følelser, og jeg skal love deg at jeg uttrykker følelser ovenfor trafikanten med hastverk. Pulsen øker, jeg vil at vedkommende skal forstå hva han eller hun har utsatt meg for, men personen er nå ute av syne, men ikke ute av mitt sinn. Kanskje han eller hun blir værende med meg i flere timer, og det er timer jeg kunne brukt på noe annet enn irritasjon. Denne måten å reagere på er ikke sunn, men hva skal jeg gjøre? Skal jeg undertrykke følelsen av harme? Plystre febrilsk på en hyggelig sang og late som om det ikke har skjedd, eller ikke var så farlig. Det føler jeg er å lure meg selv, og en lite autentisk strategi.Man antar jo at det er sunt å uttrykke irritasjon fremfor undertrykkelse, og denne teorien har muligens en viss berettigelse, men det kommer an på hvordan man gjør det.Vil du høre min strategi, må du skaffe deg et abonnement på mitt mentale treningsstudio. På www.patreon.com/sinnsynkan du støtte denne podcasten med et selvvalgt beløp i måneden. Det er ressurskrevende å drive en podcast, men heldigvis er det flere av dere som har valgt å støtte SinnSyn på Patreon. Det hjelper meg å holde hjula i gang både på webpsykologen.no og på SinnSyn. Som takk for støtten får du et eksklusivt medlemskap i mitt mentale treningsstudio. Det innebærer mange flere episoder av SinnSyn, mine bøker i lydbokversjoner, videomateriell som ikke publiseres andre steder og ikke minst en rekke øvelser som har til hensikt å forankre den psykologiske teorien i praksis. Mange har mye (selv)innsikt og psykologisk klokskap i hodet, men hvis ikke man kan omsette det i hverdagslivet, har det liten verdi. Jeg mener at hjernen er en muskel som må trenes på lik linje med resten av kroppen. Med andre ord får vi en hjerne som reflekterer måten den blir brukt på, akkurat som kroppen vår. Vil du ha mentale treningsøvelser, mer SinnSyn hver måned og en mulighet for å gi din støtte til podcasten, da er Patreon/sinnsyn stedet for deg. Her finner du også denne episoden i sin helhet. I denne versjonen, som du finner i avspilleren øverst i artikkelen, spilte jeg kun av innledningen, mens på Patreon får du høre mer om hva jeg legger i oppfordringen: Tenk som en komiker (se etter Øvelse 6 - Tenk som en komiker). Det handler egentlig ikke om at vi skal bli morsomme eller stå på en scene med vitser, men vi skal legge merke til finurligheter i eget liv som kanskje kan oppfattes litt tragikomisk dersom vi anlegger et passe distansert perspektiv. Personlig opplever jeg at nettopp denne øvelsen har hjulpet meg mest i mitt eget liv. Håper å se deg på Patreon! Ellers kan du vente deg en ny episode her på SinnSyn om kort tid! På gjenhør. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Aug 202010min

Vi er både "gode" og "onde". Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvigninger og ustabile relasjoner.Noen mennesker har en tendens til å oppfatte seg selv og verden i en slags sort/hvitt modus. De har problemer med å se nyansene i tilværelsen og integrerer flere aspekter i sin oppfattelse av seg selv og andre. Enten er det ubetinget ”godt”, eller så er det ubetinget ”ondt”, og dette kan veksle raskt slik at personen kan virke ustabil i andres øyne. Psykologisk sett handler dette om en slags indre atskillelse mellom det som er positivt og det som er negativt. Å ta innover seg at andre personer kan være både gode og onde er komplisert å forholde seg til. Mennesker som fungerer med splitting som psykologisk forsvar tenderer derfor til å idealisere den andre eller svartmale vedkommende, og det finnes ingen mellomting. En person, hvis psykiske forsvarsmekanismer sentreres rundt det vi her kaller splitting, kan eksempelvis tviholde på humanistiske verdier, men samtidig være hensynsløs ovenfor sine barn eller underordnede uten å oppleve dette som konfliktfullt. De sadistiske og de idealistiske behovene holdes på sett og vis atskilt gjennom en indre ”psykisk spaltning”. Personer som håndterer tilværelsen gjennom bruk av splitting, kan ikke fungere i ekte intime forhold, fordi de i alt for liten grad evner å integrere gode og onde sider, noe som skaper kaos, uforutsigbarhet og voldsomme humørsvigninger i deres forhold til andre mennesker, og ofte er det mest utpreget i parforhold og kjærlighetsforhold hvor partene kommer svært nær hverandre.For den psykologisk interesserteSiste del av denne episoden var kun en kort vignett fra en lengre forelesning om psykoanalytisk teori. Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Games people play » på www.patreon.com/sinnsyn.På min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Aug 202047min

Jeg har snakket med min fantastiske niese, Maria Abrahamsen Østhassel. Hun er psykolog og multitalent, og for tiden har hun vind i seilene i et prosjekt som heter @psyktdeg. Hun kommuniserer med humor, hverdagsdramatikk og poengterte, innsiktsfulle, psykologiske anekdoter. Hun formidler psykologi til folk flest, men hun spisser seg mot ungdom. Hun bruker sine evner som skuespiller, sin musikalitet, evne til å lage rare grimaser og enorme kunnskap om psykologi for å fange unge menneskers oppmerksomhet. Hun plasserer seg midt i de unges liv, nemlig på TikTok og Instagram, også har hun en konto på Facebook slik at de gamle også kan følge med.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Aug 20201h 23min

Hva er forskjellen på angst og bekymring? Hva vet vi om angst? Hvilke typer angst er vanlig? Hvordan påvirker økonomi psykisk helse og angstplager? Hvordan bekjempe angst?I mai 2020 får jeg en mail fra Ingrid Marie Bruun som skal lage en podcast om psykisk helse for Gjensidige. Det er altså et forsikringsselskap som vil sette fokus på psykisk helse, og de ville gjerne ha meg som gjest i en episode med fokus på: Angst og bekymring: Økonomi, arbeid og fremtid.Det var litt artig eller pussig at et forsikringsselskap ville lage en podcast om bekymringstanker. Jeg var usikker på om de hadde noen skjulte insentiver i dette, men forstod raskt at Ingrid Marie Bruun var en selvstendig og pålitelig aktør med stor interesse for folkehelse og folkeopplysning. Vi skulle ha en åpen dialog om bekymring, og vil skulle ikke formidle at det er lurt å bekymre seg mye, slik at man ville oppleve et stadig større behov for dyre forsikringer. Verken jeg eller Ingrid Marie ble kjøpt og betalt, og jeg fikk ingen føringer for hva jeg skulle si om angst og bekymring. I mailen fra Ingrid Marie stod det imidlertid litt om hennes ønsker for samtalen:Hun ville blant annet snakke med meg om følgende tematikk:- Hva angst og bekymring er, forskjellene- Hvordan økonomi påvirker den psykiske helsen- Litt i forhold til korona og krisen, både nåtiden og "etter effekten" av krisen i forhold til angst og bekymring- Hvordan man kan hjelpe seg selv og andre som opplever angst og bekymring i større eller mindre gradDette var interessante spørsmål, og jeg sa ja til en dialog over Microsoft Teams tirsdag 2. juni 2020. I dagens episode skal du få høre denne samtalen, men jeg vil innlede med noen faktaopplysninger om angst fra Norsk helseinformatikk.Denne episoden er imidlertid kun tilgjengelig på min Patreon-side. I denne versjonen får du en liten smakebit på angstens finurlige vesen, men dersom du vil ha hele episoden, og virkelig dykke ned i angst og uro, må du være medlem på mitt Mentale helsestudio.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Aug 20208min