Ness

I denne episoden tar Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for seg to parallelle politiske drama – ett internasjonalt, ett nasjonalt – som begge avslører dype spenninger i det politiske landskapet.Første del handler om den oppsiktsvekkende ordkrigen mellom Donald Trump og Elon Musk. Hvorfor har det oppstått en offentlig konflikt mellom to av høyresidens mest innflytelsesrike figurer, og hva kan den få å si?Lurås mener Trump holder tilbake fordi han forstår hvor farlig en splittelse med Musk faktisk er for MAGA-koalisjonen, mens Ness tror Musk bevisst forsøker å distansere Tesla fra det som har blitt et stadig mer kontroversielt høyreprosjekt. Samtidig diskuteres Steve Bannons rolle, JD Vances skjebne og om Trump beveger seg bort fra sin isolasjonistiske kjerne.Les også: Ness og Lurås: Den høyrepopulistiske bølgen står nå overfor betydelige utfordringer (+)I andre del rettes blikket mot Norge – og krisen på borgerlig side. Høyre faller på meningsmålingene, Frp vokser, og Jens Stoltenberg har returnert som den reelle velgermagneten for Arbeiderpartiet. Ness beskriver et Høyre i strategisk villrede, med en Erna Solberg som har mistet glansen og rådgivere mer opptatt av Pride-flagg enn realøkonomi. Han tegner et bilde av en høyreside fanget mellom dannelse og desperasjon, og en venstreside som i realiteten styres fra ytre venstre.Hva skjer når gamle koalisjoner sprekker – og når politikk blir et spørsmål om image, følelser og strategisk posering snarere enn klare ideer og realpolitikk?Dette er en samtale for deg som vil forstå maktkampen bak overskriftene – både i Washington og Oslo.

6 Jun 1h 29min

I dagens episode av podkasten NESS gjestet stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson, og satte søkelyset på det han mener er urovekkende bindinger mellom politikere og næringsliv, med særlig kritikk rettet mot Høyre og stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland.Samtalen tok for seg hvordan pengemakt og lobbyvirksomhet truer tilliten til demokratiet, og Kristjánsson la ikke fingrene imellom i sin kritikk av det han kaller et "nytt lavmål" i norsk politikk.Kritikk av Hellelands styrevervKristjánsson startet med å rette skarp kritikk mot Linda Hofstad Helleland, som samtidig som hun sitter på Stortinget for Høyre, har styreverv i Reitan Retail (morselskapet til Rema 1000) og Norlandia, et privat velferdskonsern. Han påpekte at Helleland mottar 450 000 kroner årlig fra Reitan Retail – nær snittlønnen til en fulltids butikkmedarbeider – og 250 000 kroner fra Norlandia, samtidig som hun har sittet i komiteer som behandler saker knyttet til dagligvare og barnehager.Kristjánsson mener dette representerer en klar interessekonflikt, spesielt fordi stortingsrepresentanter ikke kan erklære seg inhabile, noe som betyr at Helleland i teorien må stemme i saker som berører hennes styreverv. Han kalte dette "langt ut i rød sone" og understreket at det undergraver tilliten til Stortingets nøytralitet.Svingdøren mellom politikk og næringslivSamtalen gikk videre til den såkalte "svingdøren" mellom politikk og næringsliv, der politikere ofte går til godt betalte jobber i PR- og lobbybransjen etter endt politikerkarriere. Kristjánsson trakk frem eksempler som Sylvi Listhaug, som jobbet for First House med Rema 1000 som kunde, og Tor Mikkel Wara, som har gått frem og tilbake mellom Frp og First House. Han uttrykte bekymring for at denne praksisen normaliseres, og at politikere som Helleland går inn i lukrative styreverv mens de fortsatt sitter på Stortinget, noe han mener er verre enn å ta med seg tidligere erfaringer inn i politikken.Pengemakt og super PACs i NorgeKristjánsson advarte mot en utvikling der pengemakt får stadig større innflytelse i norsk politikk, og trakk paralleller til USA, der såkalte "super PACs" kanaliserer store summer inn i valgkamper. Han pekte på organisasjoner som Aksjon for borgerlig valgseier og Fellesaksjonen for norsk eierskap som eksempler på lignende mekanismer i Norge, der næringslivspenger brukes til politisk påvirkning.Han understreket at selv LO, som gir penger til Arbeiderpartiet og Rødt, skaper bindinger, selv om han mener det er en prinsipiell forskjell mellom en medlemsorganisasjon og enkeltpersoner med kommersielle interesser, men han vil kutte pengestrømmen også fra LO.Løsninger for mer åpenhetFor å motvirke pengemaktens innflytelse foreslo Kristjánsson flere tiltak: et lobbyregister der firmaer må rapportere sine lobbyaktiviteter, strengere karanteneregler for politikere, offentliggjøring av kundelister for PR-byråer, og en grense for pengegaver til partier – for eksempel maks 500 kroner per giver. Han argumenterte også for å vurdere lavere politikerlønninger for å redusere fristelsen til å søke lukrative sidejobber, men anerkjente at høyere lønninger også kan være et argument for å tiltrekke seg kvalifiserte politikere uten å gjøre dem avhengige av næringslivets penger.Valgkamp og politisk landskapMot slutten av podkasten diskuterte Kristjánsson valgkampen 2025, der han spår en rødgrønn seier til tross for Høyres forsøk på å mobilisere på forsvarspolitikk og kriminalitet. Han mente Høyres strategi har blitt svekket etter Erna Solbergs aksjeskandale og Arbeiderpartiets sterke kort med Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Kristjánsson avviste frykten for at Rødt på vippen vil føre til ekstreme politiske endringer, og pekte på at partiets gjennomslag vil handle om tannhelsereform og strengere arbeidslivsregler, ikke revolusjonære omveltninger.

4 Jun 1h 29min

Simen Sandelien, som er kjent for sine tydelige meninger om innvandring, klimapolitikk og finanspolitikk, gjester podkasten NESS i en åpenhjertig samtale tar for seg flere av Norges mest presserende samfunnsutfordringer.Ness introduserer Sandelien som en venn fra Facebook og en av de første i Høyre som tidlig tok opp utfordringene knyttet til ikke-vestlig innvandring, både økonomisk og kulturelt.«Du var kanskje det første medlemmet av Høyre som forsto det,» sier Ness, og peker på at Sandelien har vært en pioner i partiet når det gjelder å adressere innvandringens konsekvenser. Han trekker også frem at andre Høyre-profiler som Ola Svenneby, Peter Frølich og Mahmoud Farahman etter hvert har fulgt etter.Sandelien selv peker på flyktningkrisen i 2015 som en vekker. Spesielt situasjonen ved Storskog-grensen gjorde ham oppmerksom på manglende kontroll i innvandringspolitikken. «Jeg skjønte at det egentlig ikke var noen i samfunnet vårt som passet på,» sier han. Dette førte til at han begynte å «snu steiner» og engasjere seg offentlig, til tross for risikoen for å bli stemplet som kontroversiell.Kritikk av mediene og asylpolitikkenEt sentralt tema i samtalen er medienes rolle i innvandringsdebatten. «Debatten handlet kun om hva vi skal gjøre for mennesker på flukt, ikke om økonomisk eller kulturell bærekraft,» sier Sandelien. Han trekker frem at mediene har unnlatt å grave i problemstillinger som angår leserne, som økende kriminalitet eller press på velferdsstaten.Økonomiske og kulturelle utfordringerSom sivilingeniør med bakgrunn i skipsklassifikasjon bringer Sandelien et analytisk perspektiv til debatten. Han refererer til beregninger fra SSB som anslår at en ikke-vestlig innvandrer i gjennomsnitt kan koste staten over 22 millioner kroner i 2025-kroner, et tall som ikke inkluderer merkostnader i sektorer som helse, skole og justis. Han argumenterer for at innvandring svekker fellesskapsfølelsen, noe som igjen reduserer viljen til omfordeling i velferdsstaten. «Når fellesskapet svekkes, blir rommet for kompromiss i politikken mindre,» sier han.Klimapolitikk og realismeSamtalen berører også klimapolitikk, der Sandelien uttrykker en nøktern holdning. Han anerkjenner menneskeskapte klimaendringer, men er kritisk til Norges ambisiøse klimamål, som han mener mangler konsekvensanalyser. «Vi risikerer å villeder befolkningen om kostnadene ved klimatiltak,» sier han, og peker på at Norges bidrag til globale utslipp er minimalt. Han etterlyser en mer realistisk tilnærming som balanserer miljøhensyn med økonomisk bærekraft.Håp for Høyre og en borgerlig valgseierMot slutten av episoden reflekterer Sandelien over Høyres valgkamp frem mot stortingsvalget. Han mener partiet har et mer konservativt program enn tidligere og ser muligheter for en borgerlig seier, til tross for utfordringer knyttet til skattesvikt og utflytting av skattebetalere. «Kontrasten mellom Høyre og Arbeiderpartiet blir tydeligere når man ser på hvilke partier Ap må lene seg på,» sier han.En stemme for reformGjennom samtalen fremstår Sandelien som en politiker drevet av et ønske om reform, inspirert av Edmund Burkes liberal-konservative filosofi. Han tar til orde for en pragmatisk tilnærming til Norges utfordringer, der fokus ligger på det som kan endres gjennom demokratiske prosesser. «Vi må styre i riktig retning, ikke skape revolusjon,» understreker han.

4 Jun 1h 4min

Boligprisene har steget enormt, likevel befinner eiendomsbransjen seg i dyp krise. – Stupide reguleringer og politikere uten handlekraft gjør det dyrt å bo og dyrt å være boligutvikler. Produktiviteten er elending, forklarer Baard Schumann. Baard Schumann, partner i Union Boligutviklingsfond, fyrer løs mot politikernes boligmarked i dagens utgave av podkasten NESS. Han beskriver en bransje i krise, med skyhøye byggekostnader, konkurser og politikere som svikter.Løsningen? Skrot absurde regler som gir 43 stikkontakter i én stue!Byggebransjen er i sin verste krise siden finanskrisen, med kun 14 000 boliger igangsatt årlig – halvparten av de 30 000–35 000 Norge trenger. "Vi mister folk, og kapasitetsmangel driver opp kostnadene," advarer han.Siden 2020 har byggekostnadene skutt i været med 250 %, mot en KPI-økning på 78 %. Resultatet er skyhøye boligpriser, spesielt for små leiligheter.For å få unge inn på markedet krever Schumann at Oslo tillater ettromsleiligheter på 25 kvadratmeter. "Hvorfor kan vi ikke bygge små boliger som et første skritt?" spør han, og går til angrep på regler som krever sollys og støysikring. "Vi må tåle litt støy og droppe sol hele dagen!" sier han, og peker på at parker kan kompensere for enklere boliger. Han viser til en 19 kvadratmeter leilighet solgt for 3,3 millioner som bevis på at markedet tørster etter små enheter.Regelverk og "mafiaer" kveler markedet: Schumann tordner mot tekniske forskrifter som TEK17 og absurde krav som 43 stikkontakter i en stue."Elektromafiaen og ventilasjonsmafiaen driver opp kostnadene!" sier han, og sammenligner Norge med Sverige, hvor boliger bygges for 32 000 kroner per kvadratmeter mot Norges 55 000.Lange reguleringsprosesser (fem–seks år) og krav til rapporter øker kostnadene ytterligere. Han støtter arkitekturopprøret, men sier høye kostnader tvinger utviklere til å bygge kjedelige blokker.Advarer mot kommunal katastrofe: Ness tar opp en tredje boligsektor, men Schumann kaller det en vei til slum, med eksempler fra Danmark og Sverige. I stedet foreslår han statlige lånegarantier eller en styrket Husbank for førstegangskjøpere. "Unge uten rike foreldre har ingen sjanse i dag!" sier han.Konkurser og global uro: Schumann peker på økende konkurser i Bergen og kapasitetsproblemer når prosjekter som Regjeringskvartalet avsluttes. Han kritiserer sistnevnte som et pengesluk og nevner global usikkerhet, som Trumps tollpolitikk, som en trussel mot markedet.Etter 30 år i bransjen er Schumann lei av politikeres tomme løfter. "Vi har advart i 15 år, men ingenting skjer!" sier han, og utfordrer ungdomspartiene til å kutte byggekostnader i stedet for å tviholde på luksuskrav. Med 5–10 % årlig prisvekst spår han en fortsatt boligkrise – med mindre noe gjøres nå!

30 Mai 47min

Hva skjer med ytringsfriheten når samfunnet opplever krise – enten i form av krig, geopolitisk uro eller ideologisk frykt? Og hva gjør det med oss når de som utfordrer konsensus, blir møtt med mistro, moralsk fordømmelse – og i verste fall yrkesmessige konsekvenser?I denne episoden av iNyheters podkast møtes Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås til en ærlig og ufiltrert samtale om hvor robust det norske demokratiet egentlig er, når det settes på prøve. Samtalen tar utgangspunkt i den opphetede debatten rundt professor Glenn Diesen og mikropartiet FOR, og utvider perspektivet til å omhandle hele offentligheten – fra mediene og politikken til akademia og byråkratiet.Ness og Lurås stiller spørsmål få andre tør stille:Hva skjer når politikere og journalister applauderer rivning av lovlig opphengte plakater?Hvorfor vegrer tunge fagpersoner seg for å møte kontroversielle meningsmotstandere i debatt? Er vi vitne til at vanlige folk og institusjoner tier – ikke fordi de er enige, men fordi de frykter konsekvensene av å si noe annet?Samtalen kretser rundt begreper som demokratisk psykose, institusjonell konformitet og den voksende kløften mellom et ideal om meningsmangfold og den virkeligheten mange opplever på kroppen. Det handler ikke bare om partiet For. Det handler om tillit, systemtvang og fremtiden for det frie ord i et stadig mer sensitivt offentlig rom.Dette er en podkast for deg som vil forstå hvordan ytringsfrihet faktisk fungerer – eller ikke fungerer – i praksis. Og hvorfor den må forsvares, også når den beskytter meninger du selv er uenig i.

29 Mai 1h 14min

Hananya Naftali, Netanyahus rådgiver, spør: Hvorfor kritiseres for å forsvare seg mot en fiende som holder gisler, inkludert kvinner og barn, og bruker sivile som menneskelige skjold?Naftali, en prominent stemme med tre millioner følgere på sosiale medier, argumenterer i dagens utgave av podkasten NESS lidenskapelig for at Israel ikke bare kjemper for sin egen overlevelse, men også for å beskytte vestlige verdier mot radikal islamisme. Han oppfordret nordmenn til å revurdere sin støtte til palestinske grupper som Hamas og anerkjenne Israels rolle som en demokratisk bastion i Midtøsten.En kamp for sivilisasjonenNaftali fremhevet at konflikten i Gaza, som eskalerte etter Hamas’ brutale angrep 7. oktober 2023, er mer enn en lokal krig. «Dette er en krig mellom lys og mørke, sannhet og løgn,» sa han, og advarte om at radikale ideologier som Hamas representerer truer ikke bare Israel, men også Europa, inkludert Norge. Han trakk paralleller til Norges motstand mot naziokkupasjonen og spurte retorisk hvorfor Israel kritiseres for å forsvare seg mot en fiende som holder gisler, inkludert kvinner og barn, og bruker sivile som menneskelige skjold.Kritikk av internasjonal responsNaftali uttrykte frustrasjon over internasjonal opinion, inkludert Norges, som han mener feilaktig fremstiller Israel som aggressoren. Han kritiserte Norges anerkjennelse av Palestina som en stat, og kalte det en «belønning for terrorisme». Han påpekte også at mediene ofte utelater Israels forsøk på å minimere sivile tap, som å distribuere flygeblader og advare sivile før angrep. «Hvorfor viser NRK bare eksplosjonene og ikke tiltakene vi tar for å beskytte sivile?» spurte han.Mål: Frigjøre gisler og ødelegge HamasIsraels mål i krigen er klare, ifølge Naftali: å frigjøre gislene som fortsatt holdes i Gaza og å eliminere Hamas som en militær trussel. Han avviste anklager om folkemord og apartheid, og pekte på at den palestinske befolkningen har vokst, og at muslimske israelere har like rettigheter. Naftali understreket at Israel ikke kjemper mot palestinere som folk, men mot en terrororganisasjon som misbruker sivile og hellige steder som moskeer til militære formål.En oppfordring til NorgeNaftali utfordret Norge til å ta en sterkere moralsk holdning og støtte Israel som en søsterdemokrati. Han advarte om at Europas unnfallenhet overfor radikal islamisme, og pekte på økende polarisering og protester i Europa som han mener ofte bærer preg av antisemittisme forkledd som anti-israelsk aktivisme.FremtidsutsikterNaftali uttrykte håp om at krigen snart kan avsluttes, men understreket at en for tidlig stans vil føre til nye konflikter. Han roste Israels motstandskraft, både militært og økonomisk, og bemerket at økonomien har vokst til tross for krigen. Samtidig oppfordret han til en global oppvåkning for å bekjempe radikalisme, og uttrykte optimisme for at mennesker uansett tro kan stå sammen for å forsvare felles verdier.

28 Mai 46min

Marielle Leraan, partileder i FOR, sammenligner med Zelensky med Pinochet, mener Jonas Gahr Støre dobbeltkommuniserer som Jo Biden, er helt tydelig på at hun gjorde en byttehandel med NRK for å få Ukraina-debatt, og hevder partiet nå får 100 ny medlemmer hver dag. I en dagen episode av podkasten NESS hevder Marielle Leraan at Vesten, særlig gjennom NATO og USA, fungerer som en "folkemordsallianse" ved å støtte konflikter som hun mener innebærer brudd på folkeretten.Hun peker på NATOs bombing av Jugoslavia i 1999 som et tidlig eksempel, der hun mener alliansen brøt folkeretten ved å bombe infrastruktur og skade sivilbefolkningen. Videre trekker hun paralleller til dagens situasjon, der hun anklager USA og Tyskland for å være de største leverandørene av våpen til Israel, som hun mener muliggjør et folkemord på palestinere i Gaza.Ifølge Leraan er de samme landene også hovedaktører i å støtte Ukraina i det hun kaller en "proxy-krig" mot Russland. Hun mener denne doble rollen avslører Vestens hykleri, der de fremstiller seg som moralske aktører mens de bidrar til ødeleggelse globalt. Leraan argumenterer for at Norge bør melde seg ut av NATO og bli en nøytral nasjon for å distansere seg fra denne dynamikken.Kritikk av Jonas Gahr StøreLeraan retter skarp kritikk mot statsminister Jonas Gahr Støre, som hun beskylder for "dobbeltkommunikasjon de luxe". Hun mener Støre fremstiller seg selv og Norge som en humanitær aktør, særlig i forbindelse med situasjonen i Gaza, mens han samtidig ikke gjør noe for å utfordre USAs rolle i konflikten. Hun trekker frem Norges deltakelse i USAs kriger, inkludert Libya, der hun hevder Norge sto for 10 % av bombene, som bevis på denne hykleriet. Leraan sammenligner Støre med USAs tidligere president Joe Biden, som hun mener også skjulte imperialistiske intensjoner bak en fasade av godhet.Hun kontrasterer dette med Donald Trump, som hun mener er mer åpen om sine intensjoner, selv om hun ikke støtter hans politikk.Avtale med NRK og medlemsvekstLeraan bekrefter igjen at FOR inngikk en avtale med NRK for å få delta i programmet Debatten. Ifølge henne krevde partiet en debatt om Ukraina-krigen og Norges støtte til Ukraina som betingelse for å avsløre hvem som har finansiert partiet. Denne finansieringen, som blant annet inkluderer bidrag fra Atle Berge, ble dermed brukt som et forhandlingskort. Leraan understreker at dette ikke var et forsøk på å presse NRK, men en måte å sikre en plattform for partiets synspunkter, som hun mener har blitt undertrykt i offentlig debatt.Etter denne eksponeringen har FOR opplevd en betydelig medlemsvekst, med rundt 100 nye medlemmer daglig, noe som har bragt medlemstallet opp til cirka 1400. Leraan hevder at denne veksten viser at partiets budskap om fred og nøytralitet resonnerer med mange nordmenn, inkludert folk fra ulike politiske bakgrunner som tidligere har stemt på partier som Arbeiderpartiet, Frp og KrF.Hør hele samtalen i podkasten NESS.

27 Mai 1h 29min

Knusende kritikk av Høyre fra Tobias Stokkeland, leder for Grønn Ungdom, og Ole Asbjørn Ness. Sammen skal de analysere valgkampen fremover.I en fersk episode av podkasten NESS møtes Tobias Stokkeland, leder for Grønn Ungdom, og Ole Asbjørn Ness for å analysere valgkampen og de politiske strømningene i Norge. Dette skal de gjøre jevnlig frem til valget. Ness, som befinner seg godt ute på høyre-siden i energi. skatt, EU og innvandringspolitikken, tror at Stokkelands ungdom og annerledeshet, vil kunne gjøre dette til veldig innsiktsfulle episover.Samtalen, som byr på både skarpe observasjoner og humor, kaster lys over Høyres utfordringer, Fremskrittspartiets fremgang og spenningene på borgerlig side. Med valgkampen i emning tror Stokkeland og Ness at samspillet mellom disse to svært ulike stemmene kan gi verdifulle perspektiver på det politiske landskapet.Høyre står i sentrum av diskusjonen, og Stokkeland og Ness er enige om at partiet sliter med en identitetskrise. «Høyre er blitt en lilla lapskaus», sier Ness, og peker på hvordan partiet mangler en tydelig politisk profil.Tidligere var Høyre «storebror» på borgerlig side, men nå ser de ut til å famle i skyggen av et voksende Fremskrittsparti (Frp). Erna Solbergs uventede kritikk av Sylvi Listhaug, som har markert seg med utspill om strengere skoletiltak, tolkes som et tegn på Høyres nervøsitet. «Det er en innrømmelse av at de ikke lenger er storebror», sier Stokkeland, og påpeker at Frp nå leder på målinger – noe som ikke har skjedd siden 2010.Samtalen dreier også innom Frps strategi, som Stokkeland mener er preget av valgkamp-PR fremfor genuint engasjement, særlig i saker som utdanning.Ness trekker frem at Erna Solbergs svar til Listhaug – at hun aldri snakket om utdanning som statsråd – fremstår som svakt og irrelevant for velgerne. «Folk bryr seg om hva Listhaug sier nå, ikke hva hun sa i 2016», sier han. Samtidig påpeker de at Høyres forsøk på å angripe Frp kan være en feilslått strategi, da det risikerer å fremmedgjøre borgerlige velgere.KrFs forsøk på å vinne terreng gjennom konservative utspill, som å begrense bruken av prideflagg, blir også diskutert. Stokkeland ser dette som et taktisk grep for å fange tidsånden, men tviler på om det vil vinne valg. «Kulturkrig vinner ikke valg i Norge. Folk bryr seg om kraftverk, natur eller helsevesen», sier han. Likevel ser han en viss appell i KrFs tydelighet, spesielt blant yngre velgere som kan tiltrekkes av et «ærlig» konservativt budskap.På rød-grønn side fremheves Arbeiderpartiets styrke, med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i spissen. «Trygghet for framtida» treffer tidsånden, mener begge, spesielt i en tid preget av global usikkerhet.Stokkeland trekker frem Stoltenbergs evne til å forsvare politikk som formuesskatten, noe som gir partiet en fordel i økonomiske debatter. Samtidig advarer han om at sperregrensen kan bli avgjørende. Dersom MDG eller Rødt faller under, mens Venstre eller KrF klarer seg, kan det vippe flertallet mot høyre.Med valgkampen i sikte spår Stokkeland og Ness at borgerlig krangling kan svekke deres sjanser, mens rød-grønn side, med Arbeiderpartiets lokomotiv, har et overtak. «Jeg gir 60 % sjanse for rød-grønt flertall», konkluderer Ness, og Stokkeland er enig.

24 Mai 1h 4min