Ness

I en ny episode av podkasten NESS, ledet av Ole Asbjørn Ness, gjestet vaksineforsker Birger Sørensen for å diskutere opprinnelsen til Covid-19-viruset, vaksiner og fremtidig pandemiberedskap, og ikke minst besvarer han lytternes spørsmål fra siste episode. Sørensen, som tidligere har skapt debatt med sine påstander om at viruset trolig er menneskeskapt, utdyper i samtalen sine synspunkter og svarer på lytternes spørsmål. Med en kombinasjon av vitenskapelig innsikt og bekymringer om vaksinebivirkninger, tegner Sørensen et bilde av en pandemi som fortsatt reiser flere spørsmål enn svar.Covid-19: En laboratorieopprinnelse?Sørensen hevder med stor overbevisning at Covid-19-viruset med 95 % sannsynlighet stammer fra et laboratorium. Han peker på flere lekkasjer av SARS-virus fra laboratorier siden 2003 og mener at sekvensdata og genetiske signaturer tyder på at viruset er konstruert. «Summen av signaler gjør det nesten usannsynlig at dette ikke er et laboratorievirus,» sier han, og refererer til høringer i USA som har styrket hans hypotese. Han understreker at teknologien for å manipulere virus er lett tilgjengelig, noe som øker risikoen for fremtidige pandemier.Vaksinebivirkninger og mRNA-teknologiEt sentralt tema i samtalen er effekten av Covid-19-vaksiner, spesielt mRNA-vaksiner. Sørensen advarer mot risikoen ved å ta flere doser, da dette kan føre til at immunsystemet angriper kroppens egne proteiner, en prosess kalt autoimmunitet. Han forklarer at mRNA-vaksiner, som de fra Pfizer og Moderna, distribueres i hele kroppen i stedet for å konsentreres i lymfesystemet, noe japanske studier har bekreftet. Dette kan føre til bivirkninger som hjerteinfarkt, blodpropp og fordøyelsesproblemer, spesielt hos yngre mennesker med sterke immunresponser.Sørensen påpeker at mRNA-vaksiner ble rullet ut raskt på grunn av deres kostnadseffektivitet og mulighet for masseproduksjon, men han stiller spørsmål ved om teknologien er biologisk optimalisert. «Per i dag er mRNA fortsatt på et eksperimentelt stadium,» sier han, og uttrykker bekymring for DNA-forurensning i vaksinene, som kan integreres i kroppens arvestoff og potensielt føre til ukjente langsiktige konsekvenser.Barnevaksinasjonsprogrammet og nyanseneFlere lyttere stilte spørsmål om Sørensens uttalelser om at mer enn to vaksinedoser kan være skadelige, og om dette også gjelder barnevaksinasjonsprogrammet. Sørensen nyanserer sitt standpunkt og forklarer at barnevaksiner fungerer annerledes, da de bruker hele eller deler av viruset og ikke inneholder de samme immunforsterkerne som Covid-vaksinene. «Barnevaksinasjonsprogrammet har ikke den type boost som tvinger frem sterke responser,» sier han, og understreker at biologien bak immunitet er kompleks og ikke svart-hvitt.Omikron som redningSørensen gjentar sitt tidligere poeng om at Omikron-varianten, som var svært smittsom, men mindre dødelig, spilte en avgjørende rolle i å skape naturlig immunitet i befolkningen. Han mener dette var en viktig faktor for å dempe pandemien, snarere enn vaksinene alene, som ga kortvarig beskyttelse. «T-celleresponsene fra vaksinene varte bare noen måneder,» forklarer han, og legger til at statistiske modeller gjør det vanskelig å fastslå hvor mange liv vaksinene faktisk reddet.Norge vs. Sverige: En sammenligningEt lytterspørsmål tok opp hvorfor dødeligheten i Norge og Sverige var tilnærmet lik, til tross for ulike strategier. Sørensen peker på at Sverige hadde høyere dødelighet tidlig i pandemien, spesielt blant eldre, mens Norge opplevde en større bølge med det mindre dødelige Omikron-viruset. Han spekulerer i at vaksinering kombinert med Omikron kan ha bidratt til økt dødelighet i Norge, men understreker at mangelen på kontrollgrupper gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner.

22 Mai 1h 13min

PR-rådgiver Jarle Aabø slakter VGs podkast om Marius Borg Høiby, og mener at LO er udemokratisk pampevelde.I dagens episode av podkasten NESS får lytterne servert en dose samfunns- og mediekritikk når PR- og kriserådgiver Jarle Aabø entrer studioet.Sammen med Ness dykker han ned i aktuelle temaer som dekningen av Gjert Ingebrigtsen-saken, LOs politiske bindinger og deres kontroversielle Israel-boikott. Samtalen er preget av Aabøs direkte stil og Ness’ lidenskapelige innlegg, særlig om Palestina og Israel.Mediedekning under lupenAabø sparker i gang med å kritisere norsk presses overdrevne fokus på Gjert Ingebrigtsen-saken, som har generert 6000 artikler i år – langt mer enn mange andre saker. «Pressen har kost seg noe fryktelig og fått masse klikk, men stadig flere tar til orde for at saken burde vært lukket,» sier Aabø.Han retter også et kritisk blikk mot VG, som han anklager for å bryte Vær Varsom-plakaten med en podkast om Marius Borg Høiby. VG lot en anonym kilde, presentert via en skuespiller, uttale seg om Høiby, noe Aabø kaller «journalistisk søppel» uten kildekritisk verdi. «Motivasjonen er klikk og penger, ikke samfunnsmessig betydning,» fastslår han.Ness nikker anerkjennende, men vender raskt fokus mot Palestina og Israel, et tema han tydelig brenner for. Han kritiserer norsk presses dekning av konflikten, særlig NRKs rapportering om terrorangrepet 7. oktober, som han mener vinklet for ensidig mot Hamas’ perspektiv. «Det er en journalistisk katastrofe,» sier Ness, og peker på en manglende balanse i Midtøsten-debatten.LOs politiske maktspillLOs ferske kongress får også gjennomgå. Aabø beskriver organisasjonen som en «sykdom» for mange medlemmer, med en ledelse som utøver makt på vegne av et mindretall. Han trekker frem LOs støtte til Rødt og deres nære bånd til Arbeiderpartiet som problematiske. «LO-lederen sitter i sentralstyret til Arbeiderpartiet. En demokratiprofessor fra månen ville fått sjokk,» sier Aabø, og hevder dette åpner for politisk korrupsjon, blant annet gjennom økt fagforeningsfradrag som gagner LOs økonomi.Ness henger seg på og kritiserer LOs Israel-boikottforslag, som han mener rammer verdens eneste jødiske stat urimelig hardt. «LO vil ikke boikotte Nord-Korea eller Syria, men Israel, det eneste demokratiet i Midtøsten, er visst verre enn apartheid,» sier Ness sarkastisk. Han trekker frem en episode der en israeler ble nektet rom på et gjestgiveri i Geiranger på grunn av LOs boikottvedtak, og advarer mot konsekvensene av slik retorikk. «Det nører opp under farlige følelser,» sier han, og peker på økende antisemittisme, som at jødiske barnehager i Oslo må ha politibeskyttelse.MDG og klimadebattSamtalen tar også for seg Miljøpartiet De Grønne (MDG). Aabø er nådeløs i sin kritikk av partiets PR-strategi og leder Arild Hermstad, som han mener skremmer velgere med en utdatert «redde jorda»-retorikk. «MDG har mista retningen sin,» sier Aabø, og foreslår at partiet bør legge seg ned og jobbe for klima gjennom etablerte partier. Ness, som overraskende avslører at han stemte MDG ved forrige fylkestingsvalg, forsvarer partiets ærlighet i klimasaken, men innrømmer at deres fokus på «høyreekstremisme» er malplassert.17. mai og nasjonal identitetMot slutten av podkasten letter stemningen når Aabø og Ness diskuterer 17. mai. Aabø deler en humoristisk historie om sin Vest-Telemark-bunad og en håndlaget kniv, mens han raljerer over pressedekningen av bunads- og flaggdebatter. Ness reflekterer over Norges utjevnende samfunn og innvandringsdebatten, og begge uttrykker en dyp kjærlighet til landet. «Hver gang jeg lander på Gardermoen, får jeg lyst til å klappe,» sier Ness.Med en blanding av skarp kritikk og nasjonal stolthet leverer Aabø og Ness en podkastepisode som både provoserer og engasjerer. Som Aabø avslutter: «Ja, vi elsker dette landet.»

18 Mai 1h 29min

Daniel Viksund dro til Ukraina for å verve seg i kampen mot Putin. Da sikkerhetsklareringen lot vente på seg siden han hadde vært gift med en russisk kvinne, startet han en hjelpeorganisasjon i stedet. Nå krever han ny fly zone for å hjelpe Ukraina.I dagens utgave av podkasten NESS gir veteranen Daniel Viksund et førstehåndsinnblikk i krigen og hvordan det står til ved fronten, og hvordan dagliglivet i Kiev hvor han nå bor arter seg.Han knytter krigens realiteter til verdiene bak Norges nasjonaldag og Frigjøringsdagen, og utfordrer nordmenn til å styrke støtten til Ukraina.8. mai: Frihetens prisSom veteran fra Forsvaret verdsetter Viksund 8. mai høyere enn 17. mai. «Det er en dag for å hedre dem som kjempet for frihet i 1945. Ukraina gjør det samme i dag,» sier han. Gjennom Veteran Aid Ukraine leverer han droner og militært utstyr til fronten i Donbas og Zaporizjzja. Han beskriver en utmattelseskrig der Russland ofrer liv for minimale fremskritt, mens ukrainske soldater kjemper heroisk, men mangler tilstrekkelig vestlig støtte.Ukraina og 17. mai: En felles kampViksund minner om at frihet er skjør.«Ukraina kjempe for frihet,» sier han. Han advarer mot Russlands hybridkrigføring, som kan ramme norske gassrørledninger, og kritiserer forslag om å tvinge Ukraina til en fredsavtale på Russlands premisser.«Det er som Chamberlains feil i 1938. Vi kan ikke belønne aggresjon,» understreker hanKrigens hverdag og Norges rolleI Kyiv preges livet av rakettangrep og synlige krigsskader. «Jeg ser 15–20 mennesker med proteser daglig,» forteller Viksund. Likevel roser han ukrainernes gjestfrihet og nasjonalfølelse. Han er frustrert over Norges bidrag: «Vi sender utdatert utstyr uten reservedeler. Norge har tjent milliarder på krigen, men gir ikke nok.»Han ønsker en europeisk våpenproduksjon og en «no-fly zone» over Ukraina for å beskytte sivile.Oppfordring til nordmennViksund merker at givergleden i Norge har dabbet av. «Nordmenn støtter Ukraina, men vi har nådd et metningspunkt. Vi må gi mer – økonomisk og militært,» sier han. Han oppfordrer til donasjoner via Veteran Aid Ukraines hjemmeside (vaukraine.no) eller Instagram (@veteranaidukraine).Et budskap for nasjonaldagenViksunds ord er en vekker: «Ukraina kjemper vår kamp.» Episoden knytter 8. og 17. mai til en tidløs plikt: å støtte dem som står opp mot undertrykkelse.Støtt Veteran Aid Ukraine på vaukraine.no eller følg dem på Instagram.

17 Mai 57min

Emil André Erstad gjester idag podkasten NESS, hvor han diskuterte sin nye bok, Fyrsten, en politisk biografi om statsminister Jonas Gahr Støre.I samtalen med programleder Ole Asbjørn Ness tegnet Erstad et bilde av Støre som en risikosøkende, temperamentsfull og privat politiker som kommer til sin rett når han må kjempe, slik han gjorde under det dramatiske kuppforsøket i Arbeiderpartiet i desember 2024.En kompleks lederErstad beskriver Støre som en motsetningsfylt figur: en rik arving i Arbeiderpartiet, intellektuell, men også spirituell, med interesser som yoga og en kristen tro funnet i voksen alder. «Han er en sosialdemokrat til beinet, overbevist om at det er det beste for samfunnet,» sa Erstad, og avviste at Støres valg av Arbeiderpartiet var opportunistisk. Samtidig understreker han Støres privatliv som utilgjengelig, der offentligheten kun får glimt av «Jegermester på kjøkkenet» og lite om familien.Støres temperament, som ga ham kunstige tenner fra barndommens slåsskamper på Ris, preger også politikken. Hans vekt på dialog er et forsøk på å temme dette, men han kan bli «stiv i maska» overfor journalister han opplever som uinformerte. Likevel har Støre «tjukke nerver», en evne til å ignorere offentlig støy, som ble avgjørende i fjorårets krise.Desember 2024: Fra kuppforsøk til triumfErstad trekker frem desember 2024 som et vendepunkt. Da Arbeiderpartiet sto overfor et internt opprør, med navn som Tonje Brenna og Raymond Johansen i kulissene, ble Støre utfordret som leder. «Ni av ti politikere ville knekt, men Støre tenkte: Nå skal jeg vise dem,» fortalte Erstad. I snøværet i Finnmark, midt i krise, viste Støre en «på»-versjon av seg selv, og snudde situasjonen.Senterpartiets exit, strømpris-garantier og Jens Stoltenbergs inntreden som finansminister styrket regjeringen. Samtidig løftet globale usikkerheter, som Trump-valget og Nato-spørsmål, Støres internasjonale erfaring. NRKs A-laget viste en uvanlig varm og jovial Støre, som traff publikum. Resultatet? Meningsmålinger i mai 2025 antyder rød-grønt flertall, og Støre har snudd narrativet fra «tåkefyrste» til «slåsskjempe».Nådeløs når det gjelderErstad antyder at Støre er mer nådeløs enn sitt rykte. Utfordrere som Trond Giske, Hadia Tajik og Raymond Johansen har falt bort, og Støre, som «skylder ingen noe» i partiet, tar tøffe valg uten å nøle. «Han kan skyte når noen må dø,» sa Erstad, og pekte på desember 2024 som Støres forsinkede «kroning» som Arbeiderparti-leder.En polariserende figurStøres bakgrunn og komplekse natur gjør ham polariserende. Anklager om klassesvik, både utenfor og i Arbeiderpartiet, har skadet partiet mer enn ham selv, mener Erstad. Hans svake PR-evner og irritasjon over pressens overfladiskhet forsterker avstanden til velgerne, men bak kamera er han jovial og prinsippfast, med en integritet som skinner gjennom i hans økonomiske valg, som å tape millioner ved å ha formuen i banken.Valgkampen 2025: Støre mot SolbergMed valgkampen i sikte spår Erstad at Støres «trygghet for framtida» og fighter-image, støttet av Stoltenberg, kan gi Arbeiderpartiet et sterkt kort mot Høyre. Ness spår at Erna Solberg står foran et nederlag som kan avslutte hennes tid som Høyre-leder, og vedder på Støre-seier. Likevel advarer han: «Hver gang Støre konsoliderer, kommer en ny krise. Han er ikke friskmeldt ennå.»Fyrsten har fått ros for sitt nyanserte portrett av Støre, og Ness oppfordrer til å lese boken for å forstå en leder som både fascinerer og splitter. Podkasten NESS er tilgjengelig for lyttere som vil dykke dypere inn i samtalen.

16 Mai 57min

I Norge flommer oljefondspengebruken, og mye av penga bruker vi på innvandrere fra islamske land, hevder Kjell Erik Eilertsen, førstekandidat for Industri- og Næringspartiet (INP) i Akershus i dagens utgave av podkasten NESS.Eilertsen var en av dem som stod bak Finansavisens innvandringsregnskap i 2013, basert på regnestykker og modeller fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Nå har han oppdater regnskapet og går igjennom dette i dagens podkast. Eilertsen anslår at den totale prislappen for muslimsk innvandring beløper seg til svimlende minst 2260 milliarder kroner.For å sette dette i perspektiv: I det reviderte nasjonalbudsjettet for 2025, som ble lagt frem i torsdag, planlegger regjeringen å bruke 542,4 milliarder kroner fra oljefondet, tilsvarende 2,7 % av fondets verdi.Dette er en økning på 82,3 milliarder fra det opprinnelige budsjettet på 460,1 milliarder, som igjen var en økning på 50,3 milliarder fra 2024s 409,8 milliarder. Eilertsens estimat på 2000 milliarder er dermed mer enn fire ganger så stort som årets oljepengebruk – en regning som, om han har rett, truer med å tømme nasjonens sparegris lenge før neste generasjon rekker å arve den.Eilertsens regnestykke, som bygger på hans arbeid i Finansavisen i 2013, er like dristig som det er omstridt.Dengang anslo han (og Ole Asbjørn Ness og Sven Christian Stenvaag) en nettokostnad på 4,1 millioner kroner per ikke-vestlig innvandrer, justert til 8 millioner i dagens kroner. For innvandrere fra islamske land øker han tallet til 10 millioner.Eilertsen insisterer på at dette er et forsiktig anslag. Hvorfor? Fordi SSB, som hans beregninger hviler på, forutsetter at annen generasjon innvandrere integreres perfekt og konsumerer offentlige tjenester på linje med Ola Nordmann.Eilertsen fnyser av dette. Han viser til at annen generasjon innvandrere fortsatt jobber mindre enn majoritetsbefolkningen, og han peker også på økte kostnader til politi, sosialhjelp, tolketjenester, barnevern og skoler – i Oslo øst brukes det dobbelt så mye per elev som i vest, mye på grunn av språk og sosiale utfordringer, hevder han.Med en sivilingeniørs presisjon og en polemikers glød hamrer Eilertsen inn sitt poeng: Norsk innvandringspolitikk er en øvelse i godhjertet naivitet, en «popøs snillisme» som ofrer konsekvens for intensjon.Han trekker frem Sveriges kaos – daglige skytinger, ukentlige granatangrep – som et varsku om hva som venter dersom Norge ikke strammer inn. «Vi må føre en konsekvensbasert politikk,» proklamerer han, og INPs forslag om null flyktningmottak i kommuner som Bærum og strengere integreringskrav er hans resept.Men Eilertsen er ikke uten sine kritikere, og de er mange. Hans tall anklages for å være selektive, hans retorikk for å være splittende. Hans fortid hjelper ikke: I 2014 vakte han harme med sleivspark på sosiale medier om somaliere, pakistanere og arabere, noe som førte til en 12-måneders suspensjon fra INP i 2024, opphevet på teknikaliteter. Likevel hevder han å stå støtt, som en mann som har sett regnearkets sannhet og betalt prisen for å si den høyt.INP, med 9100 medlemmer og opptil 15 % oppslutning i enkelte kommuner i 2023, sikter mot sperregrensen i 2025. Eilertsen, også en skarp kritiker av norsk energipolitikk, er partiets spydspiss i Akershus. Hans opptreden i Ness, tilgjengelig på Spotify, YouTube og X, har allerede tent gnister i valgkampen. Om hans 2000-milliarders regning er en profeti eller en provokasjon, vil velgerne avgjøre. Men én ting er sikkert: I en nasjon som snart må velge mellom oljepenger og fremtidig velferd, har Eilertsen sørget for at debatten ikke kan oversees.

15 Mai 50min

I dagens episode av podkasten Ness gjestet stortingsrepresentant Ola Borten Moe, hvor han diskuterte sin "støtte" til vindkraftprosjektet Davi og elektrifiseringen av Melkøya, samt leverte skarp kritikk av Norges energi-, klima- og næringspolitikk. Moe hevder politikken minner om Sovjetunionens planøkonomi og advarer mot konsekvensene av dagens kurs.Bakgrunnen for Davi-stemmenMoe forklarte hvorfor han stemte for å behandle konsesjonssøknaden til Davi vindkraftverk, men presiserte at han ikke har tatt stilling til selve utbyggingen. «Jeg har ingen holdning til om Davi skal bygges, men hvis du gjør jobben og leverer en komplett søknad, fortjener du et svar i tråd med norsk lov og forvaltningspraksis,» sa Moe. Han kritiserte at saken i det hele tatt havnet i Stortinget, da konsesjoner bør håndteres av NVE og regjeringen. Moe understreket viktigheten av forutsigbarhet for investorer og sammenlignet det med å trekke tilbake en byggetillatelse for et halvferdig hus.Elektrifisering av Melkøya: En følge av politikkMoe adresserte også elektrifiseringen av Snøhvit-feltet, som indirekte knyttes til Davi. Han argumenterte for at elektrifiseringen er et resultat av brede politiske vedtak, inkludert nasjonale klimamål og en særnorsk CO2-avgift på olje- og gassnæringen. «Stortinget har fått akkurat det det ba om. Oljenæringen elektrifiserer fordi det er bedriftsøkonomisk lønnsomt under dagens rammevilkår,» sa Moe. Han kritiserte mangelen på vilje til å revurdere politikken, som han mener skaper konflikt når prosjekter som Snøhvit møter motstand. Å trekke tilbake tillatelser til et prosjekt som er halvveis gjennomført, mener han er uansvarlig og skader Norges rykte som investeringsland.Sovjet-liknende politikkI en kronikk referert i podkasten sammenligner Moe Norges energi-, klima- og næringspolitikk med planøkonomien i Sovjetunionen på 1930-tallet. «Selv planøkonomene i Moskva ville takket nei til politikken Norge har utviklet de siste fem årene,» skrev han. Moe kritiserte subsidiering av ulønnsom kraftproduksjon, som flytende havvind, og pekte på en strategi der «vi skal leve av ting som ikke lønner seg, basert på ressurser vi ikke har.» Han trakk paralleller til Tysklands energipolitikk, som har ført til høye kostnader og økonomisk tilbakegang, og advarte om at Norge er på vei mot samme uføre ved å ikke bygge ut nok kraft.Klimamål og global relevansMoe var skeptisk til Norges fokus på nasjonale klimamål, som han mener ignorerer klimaproblemets globale natur. Han påpekte at tiltak som elektriske gravemaskiner og utslippsfrie anleggsplasser ofte er symbolpolitikk som flytter utslipp utenfor landegrensene. Han roste likevel regjeringens klimamelding for å åpne for kvotesystemet, men kalte målet om 75 % utslippskutt innen 2035 «bambus og tull» som vil øke kostnadene ved kvotekjøp.Europa og Norges fremtidMoe uttrykte bekymring for Europas økende irrelevans globalt, drevet av høye energikostnader og overdreven regulering. Han pekte på at USA har passert Norge i BNP per capita, til tross for Norges grunnrenteøkonomi. «Europa taper andeler av den globale økonomien, og vi risikerer å bli et kontinent ingen bryr seg om,» sa han. For Norge spesifikt advarte han mot en «Petter Olsen»-mentalitet, der vi sløser bort olje- og gassformuen på ulønnsomme prosjekter uten å forstå hvordan rikdommen ble skapt.AvslutningPodkastepisode avsluttet med en diskusjon om valgkampen 2025, der Moe uttrykte bekymring for et potensielt rød-grønt flertall som spenner fra Senterpartiet til Rødt og MDG. Han understreket likevel troen på Norges evne til selvkorreksjon, men advarte: «Virkeligheten banker på døra, og vi må ta grep før vi kjører butikken i dass.»

14 Mai 53min

TV 2s journalistikk er lurvete, især Lars Joakim Skarvøys. Men Eggum måtte trekke seg, mener gjesten som raser mot Ness sin lemfeldighet.I dagens episode av podkasten NESS snakker Elin Ørjasæter, dosent om Jørn Eggum-saken.Eggum, leder av Fellesforbundet, trakk sitt kandidatur som LO-sjef etter at det ble avslørt at han hadde hatt et forhold til en tillitsvalgt, Merete Solberg, som senere ble fjernet fra sin stilling i Fellesforbundet.Debatten i NESS-podkastenØrjasæter og Ole Asbjørn Ness er skarpt uenige om hvorvidt Eggum burde ha trukket seg. Ørjasæter argumenterte for at Eggums største feil ikke var forholdet i seg selv, men at han unnlot å informere sine nærmeste medarbeidere om det, noe hun mente var et svik mot organisasjonen. – Han visste at dette var brennbart. Å ikke fortelle sin nærmeste rådgiver, som skulle forhandle sluttavtalen, at han var inhabil, var helt uakseptabelt, sier Ørjasæter. Hun mener at dette alene diskvalifiserte ham som LO-leder, da tillit er avgjørende i en så mektig posisjon.Ness, på sin side, mente at Eggum kunne ha fortsatt som leder, både i Fellesforbundet og som LO-sjef, dersom saken hadde blitt håndtert annerledes.Han argumenterte for at forholdet var et privat anliggende mellom to voksne mennesker og ikke et tilfelle av maktmisbruk. Han tok til orde for at Eggum burde ha «tatt fighten» og stått rakrygget, i stedet for å trekke seg, og mente at hans avgang indirekte ga TV 2s journalistikk rett.Samtalen mellom Ørjasæter og Ness utviklet seg til en opphetet debatt om Eggums valg, hans lederskap og medienes rolle, med særlig kritikk rettet mot TV 2s journalistikk.Kritikk av TV 2Begge var kritiske til TV 2s dekning, som de mente overdrev og vinklet saken for å skape sensasjon. Ørjasæter peker på at TV 2 feilaktig koblet sluttavtalen til et forsøk på å «kjøpe» Solbergs taushet, mens Ness kalte journalistikken «lurvete» og anklaget journalisten Lars Joakim Skarvøy for å konstruere narrativer for klikk. «TV 2s vinkling om at Eggum ga henne en romslig sluttavtale for å tie var sludder og vås,» sa Ness. Ørjasæter håpet på et etterspill i Pressens Faglige Utvalg (PFU), men tvilte på at Eggum ville klage.TV2 svarer følgende om kritikken (de fikk anledning til å høre podkasten på forhånd) pr. epost fra nyhetssjef Karianne Solbrække: "TV 2 står ved vår journalistikk i denne saken."Også Klassempen kritiserer nå TV2s journalistikk Metoo, moral og maktDiskusjonen berørte også bredere temaer, som metoo-bevegelsens rolle og samfunnets forventninger til ledere. Ørjasæter uttrykte frustrasjon over at kvinner, som Solberg, kan fremstille seg som ofre i ettertid, og mente at hennes påstander om å ha følt seg presset var urimelige. «Hun kjørte selv til byen for å møte ham. Å si at hun var redd for konsekvensene holder ikke,» sier hun.Samtalen tok også opp hvordan maktposisjoner påvirker tiltrekning og moral. Ørjasæter reflekterte over biologiske drivkrefter og hvordan ledere, som Eggum, blir attraktive på grunn av sin status. Ness stiller spørsmål ved incentivene for å ta lederroller dersom privatlivet stadig blir offentliggjort, og begge uttrykte bekymring for medienes makt til å felle ledere gjennom sensasjonsjournalistikk.

11 Mai 1h 12min

Frode Forfang, tidligere leder for Utlendingsdirektoratet, beskriver et asylsystem preget av et fundamentalt paradoks: Mens retten til å søke asyl er en anerkjent menneskerett, gjør stater alt de kan for å hindre mennesker i å utøve denne retten.Dette fører til alvorlige konsekvenser, som menneskesmugling, migranter som omkommer på farlige reiser, kaos ved grensene og ukontrollert innvandring til Europa. Han peker også på hvordan dagens system bidrar til politisk ustabilitet og nærer ekstrem populisme, noe han mener undergraver situasjonen for innvandrere som allerede bor i Europa.Det er dagens utgave av podkasten NESS at Frode Forfang hevder dette. Hans ferske bok "Asylparadokset" skaper nå bølger. I boken argumenterer Forfang for at dagens asylsystem har spilt fallitt og må erstattes med et nytt. Forfangs bakgrunn "innvandrings-byråkrat" i nesten 30 år gir hans perspektiv betydelig tyngde, og samtalen med Ness bød på en dypdykkende diskusjon om asylpolitikkens utfordringer.I podkasten reflekterer Forfang over hvordan hans syn på asylsystemet har utviklet seg. Etter å ha jobbet i UDI siden 1998, begynte han særlig å stille spørsmål ved systemets bærekraft under flyktningkrisen i 2015. Da kom et stort antall asylsøkere til Europa, og situasjonen ved Storskog på grensen til Russland ble et vendepunkt for hans tenkning. «Jeg tok systemet for gitt lenge, men etter 2015 begynte jeg å reflektere over hvilke effekter det faktisk har,» sier han.Forfang argumenterer for at asylretten, som ble etablert etter andre verdenskrig for å beskytte forfulgte, ikke lenger fungerer i en globalisert verden.Han foreslår et nytt system der retten til asyl begrenses til det første trygge landet en flyktning når, i stedet for å tillate reiser gjennom flere land til et selvvalgt mål som Norge. «Dagens system trekker folk til Europa gjennom bakdøren, ofte via menneskesmuglere, og det er ikke bærekraftig,» understreker han.Samtalen berører også hvordan asylsystemet påvirker både mottaker- og avsenderland. Forfang påpeker at systemet ofte tiltrekker seg ressurssterke individer som kunne bidratt til endring i hjemlandene sine, men som i stedet søker et bedre liv i Europa. Samtidig erkjenner han at mange flyktninger opplever kampen i hjemlandet som håpløs. Ness spør om ikke afghanske menn burde blitt i Afghanistan og slåss mot Taliban?Boken har allerede skapt debatt, og som Forfang nevner i podkasten, ble den møtt med en bemerkelsesverdig kommentar fra VGs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen, som skrev: «Frp har fått rett». Hun peker på at Forfangs kritikk av asylsystemet reflekterer synspunkter som tidligere var kontroversielle, men som nå er blitt mer mainstream. Forfang selv er overrasket over at mottakelsen så langt har vært relativt positiv, men han venter spent på flere reaksjoner i ukene som kommer.Ole Asbjørn Ness utfordrer Forfang på flere punkter, inkludert spørsmålet om idealismen i asyldebatten. Ness mener at mange som forsvarer dagens system, ofte i godt betalte stillinger i det han kaller «asylindustrielt kompleks», ikke fortjener å kalles idealister. Forfang forsvarer likevel deres intensjoner, men understreker at deres tilnærming ofte mangler realisme.Asylparadokset anbefales for alle som ønsker en nyansert og kritisk analyse av et av vår tids mest komplekse politiske spørsmål. Hør hele samtalen i dagens episode av NESS for å få med deg Forfangs tanker om hvordan vi kan skape et mer bærekraftig asylsystem.

8 Mai 55min