SinnSyn

Noen venner tapper deg for energi og egger til konflikt. Noen kommer under huden på deg, dominerer eller styrer deg med skyldfølelse. Hva kan vi si om de dårlige vennskapene?Denne gangen har jeg snakket med journalist Kjersti Skotheim fra Dagbladet. Hun henvender seg med følgende mail:«Hei! - Jeg jobber med en sak om såkalte energityver, venner som utmatter deg og i verste fall «spiser» deg opp. I den forbindelse vil jeg gjerne intervjue Sondre eller Janne Risholm Liverød.»Jeg er på juleferie, men finner tid til å snakke med Kjersti. Det blir en lang samtale om vennskap. Hvordan blir man en god venn? Hva kjennetegner gode venner? Hva er det med mennesker som ikke fungerer som venner. Hvordan kan vi forstå mennesker som «bruker opp» vennene sine. Går det an å si noe generelt om dette? Kjersti kaller det for «energityver», og jeg har tidligere kalt det for «psykiske vampyrer». De fleste av oss har opplevd vennskap som tar mer enn de gir, og her finnes det mange mulige forklaringer. I dagens episode skal du få høre vår samtale om ulike aspekter ved «Vennskapets psykologi».Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Nov 20201h 22min

Selvmordet er ikke alltid forankret i en personlig tragedie. Det finnes selvmord som i langt større grad reflekterer kulturelle strømninger og ideologiske overbevisninger.Finnes det situasjoner hvor selvmordet representerer et godt valg? Har vi lov til å ta vårt eget liv? Selvmord handler ikke bare om personlige kriser og psykologi, men også om livssyn og sosiologi. Dette blir nok en episode i serien om selvmord. Jeg anser at tematikken er viktig fordi den pirker i menneskets eksistensielle grunnvilkår, og på verdensbasis er forekomsten av selvmord høy. Med andre ord er det en vanlig dødsårsak. Wikipediahar lister rystende data fra de litt usikre selvmordsstatistikkene:Verdens helseorganisasjon anslår at det blir begått i alt over en million selvmord i verden hvert år. Det er flere som dør av selvmord enn av krig, vold og kriminalitet til sammen. Selvmordsforsøk og selvskading er nært forbundet med selvmord og øker problemets omfang ytterligere. Et problem med å kartlegge antall selvmord, er at siden emnet er tabubelagt kan statistikken enten være forskjønnet, eller det kan være en underrapportering av antall selvmord.De høyeste selvmordsratene finner vi i enkelte østeuropeiske land mens land i Latin-Amerika og Asia ofte kan vise til lave selvmordsrater. Det er imidlertid vanskelig å sammenlikne forekomst av selvmord over landegrensene, fordi registreringen av selvmord varierer fra land til land og dødsårsaksregistrene vanligvis er ufullstendige. Bortsett fra på den kinesiske landsbygda, er det flere menn enn kvinner som tar livet sitt.Selvmord er en tragisk og komplisert affære. Finnes det situasjoner hvor selvmordet representerer et godt valg? Har vi lov til å ta vårt eget liv? Hvordan havner mennesker i en livssituasjon hvor livet fremstår så dystert at suicidet representerer den eneste utgangen? Selvmord handler ikke bare om personlige kriser og psykologi, men også om livssyn og sosiologi. Det viser seg at risikoen for selvmord øker når solidaritet og samhold i en bestemt gruppe svekkes eller forandres. I denne episoden skal vi se nærmere på selvmordet som fenomen og presentere noen av de synspunktene ulike kulturer og filosofiske tradisjoner har hatt på det ultimative valget mennesket har når det kommer til liv eller død.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Nov 202036min

Jeg har besøk av en forsker som skal kikke terapeuten i kortene. Hva tenker jeg om terapi, angst, mening og møte mellom mennesker. Mange har behov for noe som er større enn dem selv, men er det plass i terapirommet?I dagens episode skal jeg først lese et kort utdrag fra siste del av min bok som heter «Psykologens journal». Det er i denne boken jeg opptrer mest personlig, mest naken, og det er her jeg reflekterer mest over min egen rolle i møte med andre. Det er også i denne boken jeg reflekterer mest over livssyn, og hvordan det påvirker tanker, følelser og handlinger. Etter et kort utdrag fra «Psykologens journal», skal du få høre samtalen jeg hadde med Lars. Gjennom samtalen sikter vi i stadig større grad mot de eksistensielle sidene ved livet. Selv har jeg en type angst som er altoppslukende. Den rammer meg som en slegge, og fjerner alle farger fra livet. Den er så mørk og skrekkinnjagende at jeg er nødt til å flykte når den viser seg. Den gir meg kvalme og brekningsfornemmelser. Kanskje bør jeg bli kjent med den, og det var også målet med «psykologens journal», men stadig vekk er jeg for redd, så liten og maktesløs i møte med noe som uendelig stort og svart.Utdrag fra Psykologens JournalNår man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproble- mer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelig. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksom- het til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 14 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete. Jeg mistenker at mange moderne mennesker mangler kontakt til «universets sanger» eller veiledningen til selve livet, og da er det ikke selvsagt at man bør oppsøke mer smerte når man allerede føler seg overbelastet. Kanskje tilhører vi en tid som attpåtil gir oss den motsatte beskjeden. Vi får høre at vi skal følge våre interessert, lyster eller magefølelsen for å realisere oss selv. Det er lett, og hvis det fungerte, hadde alle vært opplyste og selvrealiserte. Jungs innfallsvinkel er motsatt. Han sier at du skal gjøre det som er meningsfullt, være oppmerksom, være oppriktig, bevisst og følge sannheten, og det vil ta deg til et sted som er verre enn du noensinne har forestilt deg. Det er den vanskelige veien som gjør deg til et opplyst menneske. Det er fascinerende at Jung utledet dette ved å studere religion og mytologi, og det er like fascinerende at erfarne klinikere og psykoterapiforskning kan bekrefte at mer bevissthet er den beste medisin for sjelelige plager. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Nov 20201h 20min

For nye lyttere er dette en kort introduksjon til SinnSyn, og hva du kan forvente å finne på denne podcasten. For gamle lyttere blir dette en liten cocktail av innspill fra ulike episoder. Jeg kaller det shots av SinnSyn.Jeg er overbevist om at hjernen er noe som kan og bør trenes på lik linje som resten av kroppen, men hvordan gjør man det? Man bruker hodet sitt, og SinnSyn har som mål å utforske dette terrenget. På SinnSyn forsøker jeg å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på.SinnSyn handler om å se sitt eget sinn. Det er i slekt med begreper som mentaliseringsevne og selvbevissthet. Hjernen vår fabrikkerer alle våre opplevelser av oss selv og livet, og denne prosessen er påvirket av fortidens erfaringer, tilfeldige humørsvigninger, blodsukker, tendens til pessimisme eller optimisme og mye mer. Valøren i våre opplevelser bestemmer i høy grad hvilke valg vi tar, hvordan vi lever livet og vår livskvalitet. Derfor er det viktig å være litt oppmerksom på hjernefabrikkens aktivitet, og psykologi handler om denne typen oppmerksomhet. På SinnSyn forsøker jeg å formidle psykologi til fagfolk og folk flest, og målet er å beskrive menneskers indre liv på en måte som kan stimulere til selvrefleksjon og en dypere innsikt i menneskers motivasjon og oppførsel. Her kommer en kort beskrivelse av et tyvetalls episoder som du finner på podcasten. På SinnSyn har jeg publisert langt over 200 episoder, og alle sammen tilstreber å lodde dybden i menneskets indre liv og sette ord på det som er usagt i relasjonen mellom mennesker. Er du litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, kan det hende SinnSyn er podcasten for deg. Vil du følge med på aktiviteten, må du abonnere på podcasten i din podcast-app, like webpsykologen og SinnSyn på Facebook, Instagram, Twitter, Youtube og TikTok. I de raske sosiale mediene lager jeg korte videoer som oppsummerer en del av hovedpoengene fra podcasten, og jeg kaller det shots av SinnSyn. På YouTube finner du lengre foredrag og forelesninger i samme takt og tone som alt annet materiale fra webpsykologen og SinnSyn. Hvis du vil har mer av SinnSyn enn det du finner i disse kanalene, kan du skaffe deg et eksklusivt abonnement på SinnSyns mentale treningsstudio. Siden denne episoden postes som en trailer, og ikke som en selvstendig episode, skal du nå få et titalls shots av SinnSyn som en smakebit på noe jeg håper du vil ha mer av, eller som en kort oppsummering for deg som allerede er fast lytter av SinnSyn. Følgende gir deg altså en kort innføring i et tilfeldig knippe av temaer du finner på SinnSyn, og ikke minst hvor du finner dem. Dette er langt i fra hele katalogen, men det representerer tematikken du kan forvente å finne på denne podcasten. Velkommen til SinnSyn og hold deg fast, for dette går fort!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Nov 202021min

Noen mennesker har uforholdsmessig høye krav til seg selv. Kanskje tror man at høye ambisjoner er synonymt med et vellykket liv, men ofte er det motsatt. Man risikerer å løpe gjennom livet uten tid eller evne til å nyte det. Hva er vitsen med det?Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok - På livets tredemølle uten pause. I dagens episode skal jeg innlede med noen tanker om perfeksjonisme, stress, krav og press. Dette er også en episode som skriver seg inn i serien om selvmord. Selv om mange menneske føler seg både presset og stresset, er det ikke nødvendigvis en mentalitet som ansporer til selvmord, men det kan representere en risikofaktor. I følge teoretikerne bak den såkalte skjematerapien, Young og Klosko, kan mennesker som føler et kronisk jag etter å prestere perfekt, være i faresonen for en rekke stressrelaterte sykdommer, samtidig som de selv er oppmerksomme på en forhøyet selvmordsrisiko i denne gruppen. Dagens episode innleder med en del refleksjoner rundt en galopperende mentalitet som gjør livet anstrengende, og deretter skal jeg spille av en liten vignett fra et foredrag jeg hold ti 2013 om denne tematikken.I denne episoden får du også høre om en dame som forsøkte å ta sitt eget liv, men utrolige omstendigheter førte til at hun overlevde. Det ble et vendepunkt for denne dama. Gjennom mental trening og mindfulness klarte hun å frede noen øyeblikk fra tankenes tyranni, og her åpnet det seg en liten pause hver dag. Denne pausen utvidet hun fra uke til uke, og meditasjon ble en viktig del av hennes livspraksis. Terapi med fokus på introspektiv selvforståelse i kombinasjon med meditasjon klarte å endre hennes fokus. Langsomt etablerte det seg en slags ny holdning til livet hvor det var mulig å hvile og føle glede uten å være best, ha full kontroll, prestere perfekt eller fungere som superkvinne.Slike fortellinger viser oss at det er mulig å forandre livet ved å endre fokus, og mindfulness kan være et viktig verktøy i en slik prosess. Er du mer interessert i mindfulness, anbefaler jeg min samleside som kalles Lær deg mindfulness her på WebPsykologen.no. Du finner linken til denne siden i sidebar. I denne episoden har jeg også fokusert på såkalte negative leveregler. En negativ leveregel er et mønster som utvikler seg fra tidlig alder og får gjenklang gjennom hele livet. Det er som om våre tidligste erfaringer på sett og vis blir toneangivende for vår videre livsførsel. I verste fall lever med svært negative leveregler som påvirker måten vi tenker, føler og handler på. Teoretikerne bak ideen om negative leveregler har definert og beskrevet et tiltalls negative livsmønstre. Er du mer interessert i leveregelpsykologi, kan du sjekke ut den såkalte ”selvhjelpstest” med fokus på å kartlegge eventuelle negative leveregler i ditt eget liv inne på webpsykologen.no. Inne på siden finner du en link i sidebar med den litt misvisende tittelen «personlighetstest».Selvmord er også noe jeg har skrevet mye om på webpsykologen, og du finner alle våre artikler om dette tema under kategorien Selvmord.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Nov 202030min

Suicidologi er vitenskapen om selvmord, selvdød, frivillig død eller suicid. I denne episoden vil jeg se på psykologiske, sosiologiske og filosofiske perspektiver på en aktiv handling med døden til følge.Kanskje, men mange vil hevde at man kan leve forbi selv de mest håpløse livskriser og den dypeste smerten. Selvmord er ingen utvei. Dette er absolutt ikke et enkelt spørsmål, men i dagens episoden skal vi forsøke å tenke rundt denne tematikken. Dette blir nok en episode i serien om selvmord. Selvmordet er et komplisert fenomen med utrolig mange kompliserte spørsmål. Her på SinnSyn har jeg en ambisjon om å utforske selvmordet i en serie med flere episoder som kaster lys over tematikken fra ulike perspektiver. I dag skal vi undersøke om det egentlig finnes selvmord som kan begrunnes på en rasjonell måte. I prinsippet vil jeg påstå at det finnes få eller ingen rasjonelle grunner til å ta sitt eget liv, men når dette er sagt, så innser jeg at det finnes situasjoner hvor selvmordet kan fremstå som et rasjonelt valg. Kroniske smertetilstander uten utsikt til bedring kan sannsynligvis være helt uutholdelig. Kanskje finnes det flere tilfeller. Det kan for eksempel hende at Breivik ikke ville overlevd en brist i sitt eget verdensbilde. Hvis han innser at det var ubeskrivelig feil og grusomt å drepe over 70 uskyldige mennesker, kan det hende at han ikke ser noen annen utvei enn døden under tyngden av samvittighet, men når det kommer til selvmord som følge av psykiske lidelser, nekter jeg å gi opp håpet. Om ikke annet vil jeg påstå at man bør teste ut flere ulike behandlingsformer, og dersom mikrodoseringø av psykedeliske preparater ikke er forbudt når denne episoden kommer på lufta, så ville jeg forsøkt det også.Denne episoden baserer seg på følgende artikkel:Finnes det logiske selvmord?Finnes det situasjoner hvor det er logisk eller forståelig at man tar sitt liv? Kanskje, men mange vil hevde at man kan leve forbi selv de mest håpløse livskriser og den dypeste smerten. Selvmord er ingen utvei.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Nov 202022min

Ved hjertestans trenger vi å vite noe om hjerte- og lungeredning. På samme måte bør vi vite litt om selvmord for å redde en venn eller oss selv i en mørk stund.I denne episoden skal jeg se på risikofaktorer og varseltegn på selvmord. Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker og hvordan vurdere selvmordsfaren? Dette er vanskelige spørsmål, og nærmest umulig å lage en fullverdig «oppskrift». Jeg gjør likevel et forsøk. I en serie kortere episoder har jeg valgt å sette selvmordet på agendaen. Hvert år er jeg på kurs i hjerte- og lungeredning, noe som gjør meg i stand til å starte gjenopplivning på en person med hjertestans. Imidlertid er det et faktum at verken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som selvmord blant unge voksne i Norden. Kanskje er det like viktig å lære seg en type førstehjelp ved selvmordsfare. I alle fall kan det være lurt å ha tenkt litt på selvmordet før vi eventuelt møter fenomenet, enten hos oss selv eller hos noen andre. Det er ikke så uvanlig å ha selvmordstanker i perioder av livet, men heldigvis er det mer uvanlig å handle på selvmordstanker. Ofte er selvmordstanker et symptom på et dypereliggende problem, og hvis vi kan nøste oss innover til kjernen i problemet, kan det hende vi finner en bedre løsning enn døden. Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker?Her ser vi på risikofaktorer og varseltegn på selvmord. Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker og hvordan vurdere selvmordsfaren? Kilder1) Thomas E. (2005) Why People die by Suicide. The President and Fellow of Harvard University. Hentet fra: http://books.google.com/books?id=C7uiA5EB5GAC&pg=PA70&lpg=PA70&dq=suicide++identity+Joiner&source=bl&ots=L3BeYpmZG7&sig=rGmjDKw-dIVPZwl1UZzmomoyTWA&hl=en&ei=Tl4hS9qjIYjIlAei1LiFCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CCMQ6AEwBg#v=onepage&q=&f=false2) All About DepressionStaff (2009).Suicide and Depression. All About Depression [online]. Hentet fra http://www.allaboutdepression.com/tre_10.html3) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) Risk Factors for Suicide. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewPage&page_id=05147440-E24E-E376-BDF4BF8BA6444E764) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) Depression and Suicide Prevention. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra: http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewpage&page_id=050CDCA2-C158-FBAC-16ACCE9DC8B7026C5) Conroy, David L. (2009). Nine ways to help a suicidal person; and Suicide Warning Signs. Metanoia [online]. Hentet fra http://www.metanoia.org/suicide/whattodo.htm6) Conroy, David L. (2009) Handling a call from a suicidal person. Metanoia [online]. Hentet fra http://www.metanoia.org/suicide/sphone.htm7) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) When You Fear Someone May Take Their Life. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewPage&page_id=F2F25092-7E90-9BD4-C4658F1D2B5D19A08) Suicide Staff (2009)Norway Suicide Hotlines. Suicide[online]. Hentet fra http://www.suicide.org/hotlines/international/norway-suicide-hotlines.html Av PsykologspesialistSondre Risholm LiverødWebPsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Nov 202032min

Vi tror ikke lenger på Gud, og teknologiske fremskritt i naturvitenskapens navn har gitt kloden "feber". Vi er mette og vet ikke hva vi skal gjøre. Hva er meningen med livet nå?Hans-Martin Helle studerer journalistikk ved Mediehøyskolen på Gimlekollen. Han stakk innom mitt kontor for å snakke om livssyn. Han hadde hørt litt på SinnSyn og i den forbindelse hadde han noen spørsmål om mitt ståsted i ulike livsfilosofiske spørsmål. Gjennom årene har jeg tenkt mye på livssyn, men blir alltid litt usikker når jeg skal redegjøre for mitt eget ståsted. Jeg tror jeg vil kalle meg sekulær humanist, men jeg har også en viss sympati med religion og de store fortellingene. Jeg har i perioder lent meg på rasjonalitet, naturvitenskap og positivisme, men faget mitt er psykologi, og psykologien mister sin dybde i et rent naturvitenskapelig paradigme. Før Hans-Martin banket på døra, i slutten av november 2019, leste jeg en artikkel jeg selv har skrevet fra 2010. Den handlet om hvordan jeg tenke om livet og livssyn på den tiden, og det var interessant å lese noe jeg skrev for nesten 10 år siden. Artikkelen fra 2010 fokuserte på de litt mindre attråverdige aspektene ved naturvitenskapens idealer om objektivitet, noe jeg altså har mye sympati for. Jeg vil innlede dagens episode med denne artikkelen som hadde overskriften «Moderne tids dødelige sykdommer». Det blir en innleding hvor jeg går litt i strupen på et fullstendig rasjonelt verdensbilde.Første segment i dagens episode baserer seg på følgende artikkel:Moderne tids dødelige sykdommer”Pass opp for teknologene, de lar livet begynne i et reagensrør og lar det dø i smellet av en atombombe”. Vitenskapen kaster mytologi og Gud ut med badevannet. Ligner det et sofistikert selvmord?Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Nov 20201h 16min