SinnSyn

Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Håper å se deg på Patreon. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Nov 202036min

Noen selvmord er av impulsiv karakter, noen er nøye planlagte og noen selvmord kommer som følge av depresjon eller kronisk stress. I dagens episode diskuterer jeg omstendigheter som kan føre til selvmord, men før det snakker jeg med journalist Kari Byklum som vil vite litt om hvordan man bør forholde seg i møte med mennesker som vurderer suicid. Hvordan skal man forstå det? Hva bør man si?Selvmordet er alltid vanskelig og alltid uhyggelig. Her på SinnSyn har jeg nå en plan om å lage en liten serie av episoder om selvmordet. Det er et ubehagelig tema, men det er likefullt et viktig tema. I 2018 døde 674 mennesker av selvmord i Norge. 472 var menn og 202 var kvinner. Verken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som selvmord blant unge voksne i Norden. Det er et stort problem, og selvmordsraten ser ikke ut til å gå ned. Objektivt sett har vi stort sett det vi trenger til livets opphold. I vår del av verden har vi et omfattende tilbud på de fleste områder, men likevel eksisterer det et mismot som rammer mange mennesker hvert år. Årsaksforholdene bak selvmord er komplisert, og kanskje vil man aldri klare å lodde dybden i dette destruktive fenomenet. I en serie litt kortere artikler skal jeg gjøre et forsøk på å dekke selvmordet så godt jeg kan. I denne episoden skal jeg snakke litt om «opptakten til selvmordet». Hva fører mennesker frem til den fatale handlingen? Men før det skal du få høre samtalen jeg hadde med Kari Byklum fra Fædrelandsvennen. Vi snakket mest om hva man bør gjøre i møte med mennesker som befinner seg på «kanten av livet» og ser selvmordet som eneste utvei. Dette er vitterlig et tungt tema, men det finnes en moden psykisk forsvarsmekanisme som hjelper mennesker å håndtere livets mørkesider. Jeg tenker på humor, og humor er jo et element jeg forsøker å inkludere i de fleste episoder her på SinnSyn.Denne episoden er blant annet basert på følgende artikkel:Opptakten til selvmordNoen selvmord er av impulsiv karakter, noen er nøye planlagte og noen selvmord kommer som følge av depresjon eller kronisk stress. Her diskuterer vi omstendigheter som kan føre til selvmord. KilderAlters, Sandra & Schiff, Wendy (2005). Essential Concepts for Healthy Living. Jones & Bartlett.Henden, John (2008). Preventing Suicide: The Solution Focused Approach. Wiley.Robinson, Rita (2001). Survivors of Suicide. Career Press.Schleifer, Jay (1999). Everything You Need to Know about Teen Suicide. Rosen.Blumenthal and Kupfer (1990). Suicide over the Life Cycle. American Psychiatric PublishersVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Nov 202039min

Finnes det et godt tidspunkt for en skilsmisse? Hvordan takle barna det i ulike aldere? Å skille seg trenger ikke være feil, men det er mulig å skille seg på feil måte.Denne gangen har jeg snakket med journalist Christine Guldbrandsen. Hun ville vite litt om barn og skilsmisser, og hun stilte en del spørsmål jeg over hodet ikke klarte å svare på: Rett og slett fordi jeg er usikker på om det finnes gode svar. Helt spesifikt lurte hun på om det er et tidspunkt i barnets alder hvor det takler en skilsmisse på best mulig måte. Er det lurt å vente til barna blir eldre, skille seg så fort som mulig mens barna er små eller er det andre faktorer man bør tenke på dersom man vet at man går mot separasjon. Dessverre har jeg ingen veldig gode råd i denne sammenheng, men vi fikk likevel til en prat rundt tematikken. Ved skilsmisser er det mange hensyn å ta, og kanskje klarte vi å belyse noen av dem. Denne episoden inkluderer jeg i serien av episoder om familiepsykologi. Tema er familier i oppløsning: Hvordan håndtere en skilsmisse på best mulig måte? Hva skal man si til barna og finnes det egentlig et godt tidspunkt for en skilsmisse?Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Nov 202045min

Få med deg alt på PatreonDette var kun innledningen til en lengre episode om gjerrighet kontra raushet som er publisert på min Patreon side. Jeg er ikke en opplyst person med overveiende uselviske karaktertrekk, snarere tvert imot. Jeg kan bli irritert, smålig og oppjaget over bagateller. Det er fordi jeg er et menneske, og jeg tror de fleste av oss har noen mindre attraktive egenskaper som kanskje er kimen til både stress, usikkerhet og dårlige relasjoner. Jeg mener imidlertid at det er mye man kan gjøre for å bli den personen man ønsker å være. Jeg tror nærmest det er et slags moralsk imperativ og se for seg en variant av oss selv som er litt rausere og mer harmonisk enn den vi lever som nå. I alle fall er det en del av målsetningen på det jeg kaler mitt "Mentale treningsstudio".Vil du høre min strategi for å bli en rausere og mer balansert person, finner du resten av denne episoden på Patreon.com/sinnsyn. Det du har hørt så langt, var kun innledningen til en lengre episode som kulminerer i en øvelse. For å få med deg hele episoden og øvelsen, må du altså skaffe deg et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Der kan du søke opp episoden som heter "Øvelse 7 - Gjerrigknarkens Psykologi". Den er publisert i sin helhet på Patreon sammen med en masse annet ekstramateriale.På www.patreon.com/sinnsyn kan du støtte denne podcasten med et selvvalgt beløp i måneden. Det er ressurskrevende å drive en podcast, men heldigvis er det flere av dere som har valgt å støtte SinnSyn på Patreon. Det hjelper meg å holde hjula i gang både på webpsykologen.no og på SinnSyn. Som takk for støtten får du et eksklusivt medlemskap i mitt mentale treningsstudio. Det innebærer mange flere episoder av SinnSyn, mine bøker i lydbokversjoner, videomateriell som ikke publiseres andre steder og ikke minst en rekke øvelser som har til hensikt å forankre den psykologiske teorien i praksis. Vil du ha mentale treningsøvelser, mer SinnSyn hver måned og en mulighet for å gi din støtte til podcasten, da er Patreon/sinnsyn stedet for deg. Her finner du også denne episoden i sin helhet. I denne versjonen, som du finner i avspilleren øverst i artikkelen, spilte jeg kun av innledningen, mens på Patreon får du høre mer om gjerrighet versus raushet og hvilke øvelse jeg anbefaler for å tippe seg selv litt mer over i raushet, og ikke minst hvilke psykologiske helsegevinster den innebærer. Personlig opplever jeg at nettopp denne øvelsen har hjulpet meg mye i mitt eget liv. Håper å se deg på Patreon!Ellers kan du vente deg en ny episode her på SinnSyn om kort tid! På gjenhør.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

31 Okt 202015min

Dårlig fungerende familier gjenkjennes på karakteristiske trekk i samspillet. Bagatellisering av problemer, følelsesmessig distanse, overinvolvering eller ekstrem renslighet er noen eksempler. Dagens episode blir en slags oppsummering av tidligere episoder, samt noen ytterligere refleksjoner rundt de vanskeligste samspillsmønrtrene som avstedkommer konflikter og problemer i familien.I kategorien Familie og samlivpå webpsykologen.nohar vi en serie artikler om dysfunksjonelle familier. Veldig mye psykologisk teori og praksis fokuserer på enkeltindividet, men ofte er enkeltindividet en uløselig del av et familiesystem. Man påvirker og påvirkes av sin familie, og terapeutisk sett kan det være klokt å ha et blikk for hele familien i behandling av psykiske lidelser og følelsesmessige problemer. Mennesker som bor sammen er i et tett samspill, og ofte er det i våre tetteste relasjoner vi føler mest. Dersom familien evner å håndtere følelsesmessige konflikter på en god måte, er familien ofte individets sterkeste støttespiller, men hos familier hvor følelsesmessige anliggende blir oversett, unngått eller avvist, kan familien bli en arena full av uavklarte følelser, skyldfordeling, rigide rollemønstre, syndebukkdynamikk og manglende evne til å ivareta eller tilgodese enkeltindividets behov.I denne serien med korte episoder om familiepsykolog har jeg beskrevet typiske strukturer og psykologiske problemer i dysfunksjonelle familier. I denne episoden skal jeg se litt på hvordan man kan kjenne igjen familier med store problemer når man møter dem. Her er det snakk om en del karakteristiske mønstre i samspillet mellom familiemedlemmene og deres samspill med omverdenen. Denne episoden bygger også på boken, Dynamisk psykiatri i teori og praksis, av den svenske psykiateren, Johan Cullberg.KilderCullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt avKjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Okt 202016min

Krangling er sjeldent veldig konstruktivt, men det har en viss underholdningsverdi. Uenigheter skaper dynamikk, og dersom man klarer å holde den emosjonelle temperaturen på et rimelig nivå, kan man lære mye av meningsbrytninger. Denne episoden skal handle om krangling og meningsutveksling i det offentlige ordskifte. I november 2019 var jeg litt rappkjeftet i Fædrelandsvennen. En av Norges rikeste menn, Einar Rasmussen, donerte 15 millioner kroner til en stiftelse som kalles for BioCosmos. Denne stiftelsen, med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen i spissen, skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst. Det handle med andre ord om Gud. Er vi her på kloden av naturlige årsaker, eller er livet et resultat av Guds vilje og skaperkraft. Plutselig skal en av våre mest veldokumenterte trioer utfordres av den kristen skapelsesberetning, og da begynner det å kile litt i min irritasjonsmuskel. Jeg synes det er hårreisende at 15 millioner kroner skal brukes på undervisning av kreasjonisme, og det er enda verre at målet for denne typen propaganda er unge mennesker. Da setter jeg meg foran tastaturet og harmer sammen en kronikk som går i strupen på både Einar Rasmussen og BioCosmos. Det skal vise seg å få konsekvenser. I etterkant av min kronikk blir jeg møtt med nærmere 10 andre innlegg som virkelig sabler meg ned, stiller spørsmålstegn ved min integritet, forstand og egnethet som psykolog. Jeg har aldri møtt så mye irritert motstand i det offentlige ordskiftet noensinne, og det kommer som et resultata av mitt forsvar for evolusjon. For deg som lytter til dette utenfor Sørlandet, er dette sikkert vanskelig å forstå, men her på Sørlandet er lever kampen mellom tro og tvil i beste velgående. I dagens episode skal jeg åpne med mitt forsvar for evolusjon. Deretter skal vi se litt på denne kampen mellom de troende og de ikke-troende i form av en debatt mellom Pastor Rune Tobiassen og meg selv ved Gimlekollen Mediehøgskole. Vi besøker en klasse med journaliststudenter for å snakke om fordeler og ulemper ved å være uenige, og hvordan vi har utforsket våre ulike livssyn gjennom en debatt-podcast som vi kaller for «Pastoren og Psykologen». Andre del av denne episoden blir derfor et utdrag for podcasten jeg har sammen med Pastor Rune Tobiassen, og deler av samtalen pensler inn på kontroversene rundt evolusjon versus kreasjonisme. Etter samtalen med journaliststudentene, skal jeg vende tilbake til munnhuggeriet i Fædrelandsvennen og presentere deg for et av de krasse svarene jeg fikk på mitt innspill om evolusjon. Jeg skrev også et svar på dette, men sendte det aldri inn til avisen. Jeg orket rett og slett ikke den veldig høye temperaturen i debatten, som sikkert var min feil i utgangspunktet, men det ble nesten ubehagelig å få så mye negativ oppmerksomhet. Èn ting er argumentene som dukket opp mot meg i avisen. Det har jeg ikke problemer med å takle, men alle de sinte e-postene og meldingene i sosiale medier ble litt i overkant.Med denne innledningen ønsker jeg velkommen til en episode om evolusjon og krangling, og som annonsert både innleder og avslutter jeg med debatten om evolusjon versus intelligent design.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Okt 20201h 55min

Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Dette var bare innledningen til en lengre episode om Narsissisme, psykopati og lederskap. I den neste timen diskuterer jeg narsissisme med en kollega, og vi går virkelig i dybden på de mørke sidene i det selvsentrerte sinnelag. Vi du bli med på dette, så får du full tilgang til hele episoden på patreon.com/sinnsyn.Dette er altså å regne som en såkalt «teaser-episode» hvor jeg vil forsøke å lokke deg over som medlem på mitt mentale treningsstudio. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Her finner du også halvannen time til om narsissisme hvor jeg og en psykolog-kollega drøfter tematikken med referanser til klinisk praksis, men også til arbeidsliv og lederskap.Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side. Som medlem får du tilgang på mye ekstramateriale i form av eksklusive episoder, videomateriell, og du får bøkene mine i lydbokversjon. Hver måned leser jeg fra «selvfølelsens psykologi» og avslutter opplesningen med en øvelse. Mine bøker regner jeg som «mentale treningsprogram». I bøkene presenterer jeg psykologisk teori, men jeg tilstreber også å foreslå øvelser som kan implementere teorien i hverdagslivet. Derfor kaller jeg min Patreon-konto for et «Mentalt treningsstudio». Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Okt 202025min

I en tidligere episoder av denne serien om familiepsykologi, snakket jeg om foreldre som lever gjennom barna. I denne episoden vil jeg ta opp denne tråden før jeg fortsetter med to andre familiepsykologiske fenomener knyttet til dobbeltkommunikasjon og «sykdoms-snakk» Dobbeltkommunikasjon innebærer at man sier noe med ord, men uttrykker noe annet i kroppsspråk. Det er en form for løgn hvor man sier det som er riktig, men følelsesmessig mener noe helt annet. Mottakeren av dobbeltkommunikasjon blir lett forvirret, og denne typen kommunikasjon er særlig ødeleggende for barn. Etter en kort innføring i dobbeltkommunikasjonen psykologi, skal jeg si noe om det jeg kaller for sykdoms-snakk. Det er noe jeg selv har opplevd hjemme hos flere familier da jeg jobber i ABUP, altså avdeling for barn- og unges psykiske helse. I noen familier har man en slags «mellommenneskelig valuta» hvor man er nødt til å ha vondt eller en fysisk sykdom for å være berettiget støtte, trøst og omsorg. Når barn har psykiske utfordringer, er det ofte vanskelig å uttrykke hvis man ikke har et «psykologisk språk». Noen familier mangler et psykologisk språk, og dermed blir all smerte uttrykt i somatisk terminologi. Å føle seg mobbet eller utestengt på skolen gir hodepine eller magesmerter, hvorpå man utredes ved gastromedisisnsk poliklinikk eller nevrologisk avdeling, mens man egentlig burde vært i psykisk helsevern eller hos en forståelsesfull helsesøster som kunne oversatt magesmertene til en følelse av utenforskap og utrygghet. Dette blir del 10 i serien med korte episoder om familiepsykologi.Serien om familiepsykologi her på SinnSyn er i alle vesentlighet basert på et psykodynamisk teoretisk rammeverk. Blant annet er teorien rundt menneskets psykiske forsvarsmekanismer svært relevant for familieterapien. Er du mer interessert i denne typen forståelser av mennesker, og ikke minst samspiller mellom dem, så er dette noe jeg driver mye om i både "Selvfølelsens Psykologi" og "Jeg, meg selv og selvbildet". Takk for at du hører på SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Okt 202024min